Gener: Personlighet er arvelig. Men det er ingenting ved «arvbart» eller «genetisk» som betyr «uforanderlig». Foto: NTB Scanpix
Gener: Personlighet er arvelig. Men det er ingenting ved «arvbart» eller «genetisk» som betyr «uforanderlig». Foto: NTB ScanpixVis mer

Du kan ha arvet personligheten din

Barn blir ikke like foreldrene på grunn av miljøet, de blir like foreldrene sine, og søsknene sine, på grunn av sin genetiske arv.

Meninger

Her om dagen kom noe jeg har venta på så lenge. Ei kjapp og grei innføring i atferdsgenetikk. Blueprint: How DNA Makes Us Who We Are.

Spaltist

Rolf Marvin Bøe Lindgren

er psykolog, og har også studert informatikk og kunstig intelligens. Han har brukt sin spesialkunnskap hyppig i mediene, senest i podcasten om personlighetstesten Big five.

Siste publiserte innlegg

Jeg har kjent til forfatteren, Bob Plomin, lenge. Minst tjue år. Men han har publisert for de få. Så de gullkornene jeg har plukket opp, har vært spredt overalt. Den røde tråden måtte jeg finne selv. Så det sto ikke så mye nytt i boka, egentlig. Men det var alt på ett sted. Og det som var, er verden snudd på hodet.

Det er to populære myter om «gener». Den ene er at hvis det er tillært, så er det mulig å endre, er det medfødt, så er det ikke det. Dette stemmer ikke. Det er ingenting ved «arvbart» eller «genetisk» som betyr «uforanderlig».

Den andre er at vel har «genene» mye å si, men miljøet er også veldig viktig. Ja, det er sant, men ikke som folk tror.

Det tredje er at det vil bli mulig å måle IQ og personlighet ved gentest ved fødselen.

Når vi snakker om hvordan «gener» påvirker atferd - tenking, føling og handling, så snakker vi ikke om enkeltmennesker. Vi snakker om grupper, og vi snakker om grupper på en helt spesiell måte. Vi snakker ikke om hvor mye genene påvirker gruppa. Vi snakker om hvor stor betydning genene har for variasjonen i gruppa.

Plomin reserverer begrepet «medfødt» til slike egenskaper som ikke varierer og som man ikke kan endre – som antall øyne og antall neser. Personlighet er altså arvbart - og altså ikke medfødt.

Så vi kan studere hvor mye personlighet varierer. Vi studerer slikt hovedsakelig ved å studere eneggede tvillinger som er atskilt ved fødselen, eller ved å sammenligne eneggede med toeggede tvillinger. Slik finner man ut hvor mye av variasjonen i atferd som skyldes variasjon i genetisk arv, og hvor mye som skyldes variasjon i miljøet.

Så for å ta et eksempel. Under Gerhardsen-skolen var det meningen at absolutt alle barn i Norge skulle få helt lik skolegang. Miljøet var det samme for alle elever i Norge. Med andre ord, miljøvariasjonen var 0. All variasjon i atferd kunne da forklares ved genetisk variasjon.

Summen av miljøvariasjon og genetisk variasjon er alltid 1. Hvis man ønsker et samfunn hvor alle når like langt, kan man altså gjøre miljøvariasjonen så stor som Statsbudsjettet tillater. Hvor arvbare skoleprestasjoner skal være, kan altså gjøres til et politisk valg. Lykke til med dét.

Så det er ikke mulig å måle arvbarheten til egenskaper en gang for alle. Arvbarhet av personlighet og intelligens, for eksempel, varierer med sosial klasse, og med alder. Arvbarhet kan gjerne omtales som et mål på variasjon i miljøet. Når arvbarheten er høy, da er variasjonen i miljøet liten.

Når tvillingstudier viser at eneggede tvillinger har mye likere personlighet enn toeggede tvillinger, så vet vi at personlighet er noe som varier med miljøet, og at det følgelig er arvbart. Barn blir ikke like foreldrene på grunn av miljøet, de blir like foreldrene sine, og søsknene sine, på grunn av sin genetiske arv. Forskjeller mellom søsken, derimot, skyldes ikke forskjeller i genetisk arv, men forskjellige opplevelser. Det miljøet som barn har felles, har nesten ingenting å si. Det er flere årsaker til det.

Mennesker agerer på miljøet, og miljøet agerer tilbake igjen (B.F. Skinner). Vi påvirker miljøet vårt slik som vi vil ha det. Hvis vi er biologiske opphav av våre foreldre, så har våre skapt et miljø som er tilpasset oss. Vi oppsøker situasjoner som passer oss, og vi former miljøet slik at det passer oss.

Vi deler heller ikke nødvendigvis veldig mye miljø med våre søsken. Vi går sjelden i samme klasse, vi har ikke de samme vennene, vi har ikke nødvendigvis tilgang på de samme aktivitetene. De tingene vi ikke lett kan påvirke selv, de kan påvirke oss i forskjellig retning fra våre søsken. Dog - eneggede tvillinger som vokser opp atskilt, blir likere hverandre enn eneggede tvillinger som vokser opp sammen .

Men det som virkelig er opp/ned - det er at det ikke er slik at miljøet presser på for å endre oss. Tvert imot. Som sagt, hvis variasjon i atferd er 50% genetisk arv, så er den resterende variasjonen ikke bare variasjon i miljø. Her er nemlig også den delen av miljøet som vi kan påvirke. Slik at genene våre påvirker miljøet vårt også. Det totale genetiske bidraget til hvordan vi blir er altså alltid større enn bare den genetiske variasjonen vi har arvet.

Far sier ikke «så pent du skriver» til dattera si, men «så flink du er» til sønnen sin når de gjør lekser fordi han har lært det av en kjønnsdiskriminerende kultur. Han har lært det av barna sine, som har vist hvordan de liker å få ros.

Så kan vi ikke endre oss, da?

Det er viktig å forstå premissene for hvordan arvbarhet måles. Arvbarheten er et mål på hva som skjer hvis ingen gjør noe. Personlighet er vanskelig å endre fordi vi gjør hva vi kan for å vedlikeholde den personligheten vi har, og fordi miljøet vårt tilbyr oss muligheten til å gjøre det.

Det er en gjengs misforståelse at hvis noe er arvbart, eller genetisk, så kan det ikke endres. Men det er faktisk ingen sammenheng. Den eneste måten å finne ut av hvor lett en egenskap er å endre, er å prøve og se. Du kan jo f.eks prøve å glemme å sykle.

Det er allerede mulig å sende en spyttprøve til Sveits for å måle personlighet. Jeg har gjort det, og den traff uforskammet godt. Det samme vil kunne skje med IQ. Det er fortsatt forferdelig ressurskrevende å gjøre forskningen som viser sammenhengene, så det er ikke det samme som å ta en fullverdig personlighetstest. Ikke ennå.

Vi vet også at hvis du går inn for det, så vil ikke personligheten din samsvare med genene dine. Men de fleste gidder ikke. Det vil for alt jeg vet være mulig å måle hvem som kommer til å gjøre noe med personligheten sin, også.

Mye av det som står i boka er faglig utfordrende, men ikke nødvendigvis kontroversielt. Vi vet for eksempel at visse mentale lidelser er arvbare - schizofreni for eksempel - men jeg har merket meg at klientene mine ofte har mentale lidelser i slekta. Men ikke de samme som de selv har. Kunne det skyldes miljø?

Muligens - Plomin viser at det som går i arv i familier, er tilbøyeligheter til å utvikle mentale lidelser. Ikke spesifikt hvilke lidelser. Ikke bare dét, men genene som skal til er så mange at det begynner å bli vanskelig å forsvare at enten har man det eller så har man det ikke.

Mentale lidelser er glidende overganger, ikke enten/eller, sier genforskningen. Og de er arvbare. Og noen av dem vet vi, tross arvbarheten, svært godt hva vi kan gjøre med. Og noen av dem vet vi svært lite om.

Men jeg er redd for at det kan bli interessante tider for psykologer som ikke kan regne. For da blir det vanskelig å forstå hvilke muligheter som er igjen.

Det jeg avgjort er redd for, er at den offentlige debatten vil spore av veldig tidlig på at hvis personlighet, intelligens, og mentale lidelser er arvbare, så kan man ikke gjøre noe med det. Jeg gjetter på at to standpunkt vil bli typiske. Det ene er at siden gener betyr så mye, så kan man ikke gjøre noe med det. Det andre er at dette høres slemt ut, så da kan det ikke være sant.

Gener betyr mye. Men de egenskapene som genene bestemmer, og som er vanskelige å endre, er grove, generelle rammeverk. Frihetsgradene for å fylle ut det som er imellom, er store.

Og hvorfor skulle du ønske å endre personligheten din? Ville det ikke vært bedre å la være å gjøre en formidabel innsats med svært liten nytte, og heller bruke den personligheten du har, så godt du kan? De fleste av oss er ikke psykopater, liksom.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.