GJØR DET SELV: Tidligere Farmen-deltaker Marita Wennevold Hollen har sammen med samboeren Øivind Kylstad utgitt en krimbok via den nye selvpubliseringstjenesten DinEbok.no. Foto: John T. Pedersen.
GJØR DET SELV: Tidligere Farmen-deltaker Marita Wennevold Hollen har sammen med samboeren Øivind Kylstad utgitt en krimbok via den nye selvpubliseringstjenesten DinEbok.no. Foto: John T. Pedersen.Vis mer

«Du kan nå med god samvittighet lene deg tilbake i stolen og titulere deg forfatter»

Når forlagene gir hjelp til selvhjelp.

Farmen-deltaker Marita Wennevold Hollen har blitt forfatter, kunne vi lese i forrige uke. Hun er blant de første til å ta i bruk DinEbok, den nye selvpubliseringstjenesten til den Cappelen Damm-eide e-bokhandelen Digitalbok.no.

Det høres ut som en selvmotsigelse, med tanke på at selvpublisering handler om å publisere boka si uten hjelp fra et forlag.

Likevel har to av Norges største forlag lansert slike tjenester i høst. Det gir nye muligheter både for etablerte forfattere som ønsker å selge ebøkene sine på egenhånd, og forfatterspirer som kanskje allerede har blitt refusert av forlaget bak tjenesten.

«Du kan nå med god samvittighet lene deg tilbake i stolen og titulere deg forfatter», står det på nettsiden til DinEbok.no, nederst i avsnittet «Slik kommer du i gang». På slutten har de slengt på en smiley. Som for å si «neida, vi bare tøysa»? Eller er det å laste opp en tekst, et omslagsbilde, og registrere en epostadresse nå alt som skal til for å bli forfatter? Kan jeg laste opp handlelistene mine og kalle det en diktsamling?

Muligens ikke. Både DinEbok.no og den andre norske aktøren, Schibsted-eide Ebok.no, skriver på sine sider at de forbeholder seg retten til å fjerne materiale som ikke tilfredsstiller rimelige krav til kvalitet. Men hvilke krav det dreier seg om, kommer ikke fram. Kvalitetssikringen er trolig begrenset. Nettbutikkene er ikke forlag. Redaktørtjenester, språkvask og hjelp til markedsføring må forfatterne fikse selv.

Det gir grunn til en viss skepsis i møte med selvpubliserte bøker. Bokskriving er sjelden en enmannsjobb. Også erfarne forfattere støtter seg på redaktørene sine (Knausgård har genierklært sin). Å tro at du klarer deg uten, er naivt. Men det finnes nok av eksempler på at mange er akkurat så naive.

Selvpublisering betyr ikke at du må gjøre alt på egenhånd. Men vil du ha en redaktør, må du selv skaffe en. Da Elin Ørjasæter selvpubliserte sin nye bok via Ebok.no nylig, sa hun til NRK at hun har fått hjelp fra en frilansredaktør, fordi «Et godt manuskript trenger mye motstand underveis». Markedsføring av boka trengte hun trolig mindre hjelp til, med nesten 42 000 følgere på twitter.

Mindre kjente selvpubliserende forfattere vil få betydelig større problemer med å synes i mengden. Men suksesshistoriene finnes. Ifølge DinEbok var en tredjedel av de hundre mestselgende bøkene i USA i september i år selvpublisert eller utgitt av uavhengige småforlag. «Fifty Shades of Grey» er en av mange engelskspråklige bøker som først har blitt selvpublisert som ebok og solgt bra, for så å bli plukket opp av et forlag og utgitt i papir. Det første norske eksempelet jeg har hørt om, er Hans Olav Hamrans bestselger «God glid», som Gyldendal utga i høst.  

Svært lave priser har nok mye å si for salgstallene til mange av bøkene, særlig i USA, og bestselgerlistene er derfor ingen god indikator på kvalitet. Utfordringen for leserne er at vi mister kvalitetssikringen forlagene gir. Derfor håper jeg det fortsatt vil være gjevt å bli antatt av dem på ordentlig, i alle fall for en god stund til.