BRATT STORBY: Genova ligger i skrått terreng, med en lang historie som
har gitt byen lag på lag med arkitektur og gatestruktur.
BRATT STORBY: Genova ligger i skrått terreng, med en lang historie som har gitt byen lag på lag med arkitektur og gatestruktur.Vis mer

Genova Liguria

Du kan snuble inn i renessansepalasser, eller gå deg vill i gamlebyens labyrint av smale gater. Men ingen snakker om Genova

Den ærlige havnebyen Genova, Ligurias hovedstad. 

Det er ikke lett å være forhenværende havneby. Industrien er borte fra omlandet, importvarene kommer i containere, som med fordel kan ilandføres utenfor byen. Man må tenke nytt, bytte ut kraner og vinsjer med luksusleiligheter, museer, promenader, shopping og andre attraksjoner.

Dette er vår tids store samtale innen byutvikling, ikke minst i et kystland som Norge, selv om forvandlingen skjer i større skala i byer som København, Hamburg, Rotterdam, Barcelona, Melbourne og New York.

Men det er ikke slik overalt. Noen havnebyer kan ikke bare «slutte». De kan ikke starte en ny karriere som industrifri sone, tilpasset en mer desinfisert tidsalder, der produksjon er outsourcet til Asia, og containerhavn flyttet til et mindre befolket område nede langs kysten.

STASELIG: Via Garibaldi er ingen brei gate, men renessansepalassene ligger på rad og rekke, mange av dem åpne for publikum.
STASELIG: Via Garibaldi er ingen brei gate, men renessansepalassene ligger på rad og rekke, mange av dem åpne for publikum. Vis mer

Genova er en av disse byene. Hovedstaden i den norditalienske regionen Liguria er del av et gyllent industrielt triangel, der de to andre hjørnene er Milano og Torino. Genovas skjebne er å være den eneste havnebyen av de tre.

Hvorfor er det ikke flere store havner langs kysten av industritunge Nord-Italia, spør du kanskje. Vel, det er bare å ta en nærmere kikk på geografien. Vi mennesker bygger der det er plass, og langs den italienske kysten i nord er det lite plass. Fjellene når nesten ut til havet og gjør det vanskelig å anlegge større byer. Man bygger der man kan, og det blir gjerne bratt.

Slik oppstår mange pittoreske landsbyer, steder som i dag er ideelle for turisme. Kysten sør og nord for Genova kalles den italienske rivieraen, og det må føles noe urettferdig for italienerne at den franske rivieraen er mer kjent, i og med ordet er italiensk (og betyr «kystlinje», naturlig nok).

De bratte fjellene beskytter mot kald vind fra nord, og gir rivieraen milde vintre. Samtidig hindrer det større bydannelse. Det vil si at den største byen blir liggende der landskapet er flatest og elvene når havet.

Av den grunn ble Genova tidlig en viktig havneby, lenge før vår tidsregning. En av verdens eldste banker ble grunnlagt der i 1407, og byen opplevde en storhetstid på 1500-tallet. Så gikk det nedover en stund, før man kom sterkt tilbake på 1800-tallet, med skipsverft og stålverk som skulle sette sitt preg på byen fram til våre dager.

Problemet er at våre dager ikke er som gamle dager. Den gammeldagse produksjonen har flyttet til lavkostland, og industri er ukult. Hamring og heising forstyrrer bylivet. Fabrikkpipene har mistet status parallelt med sigarettrøyking, og må man gjøre seg attraktiv på annet vis, gjennom turisme, boliger og høyteknologisk forskning.

Dette hamskiftet er mer eller mindre smertefritt. Noen går gjennom en total forvandling. Andre effektiviserer og flytter havnevirksomheten til randsonen. Hamburg og Rotterdam er fremdeles svært viktige havner, men disse byene har plass til begge deler.

BEGRENSET UTSIKT: Havnevirksomheten kan komme tett på innbyggerne i
Genova.
BEGRENSET UTSIKT: Havnevirksomheten kan komme tett på innbyggerne i Genova. Vis mer

I Genova, derimot, er det trangt. Byen er i skvis, både geografisk og økonomisk. Landskapet blir fort bratt, så Genova er en avlang by. Kampen om havnearealene blir hardere enn i byer med mer plass, og så lenge Genova er en viktig havneby, sier det seg selv at tradisjonell havnevirksomhet er en sterk aktør i byens utvikling.

Havna er byens velsignelse og problem. Havna skapte byen, gjorde den rik. Lasteskip og oljetankere legger til kai, inntektene er gode, men det er ikke slikt man kan bruke i turistbrosjyrer og videosnutter for konferansehotell.

Genova er i folketall på størrelse med Oslo, men mer kompakt, samtidig som havna er mye større. Mens Oslo har stadig mindre tradisjonell havnevirksomhet – containere, oljetanker, lagerbygg – er Genova mye sterkere preget av dette. Havna stenger byen ute fra sjøen. De kunne hatt en svært lang havnepromenade, hvis situasjonen var en annen.

Noen byer får mindre oppmerksomhet enn de fortjener. Genova er definitivt en av disse, og står man i skjæringspunktet mellom havn og indre by, får man lett bekreftet denne fordommen. Det er mye trafikk, både på gateplan og på den opphøyde hovedveien, sopraelevata, som tar av for bilstrømmen, men bringer mye støy. Trafikken skaper et skille mellom havna og store deler av sentrum, men heldigvis forsvinner den under bakken omtrent der hvor den nye, «turistvennlige» havna begynner. Dette gir bilfri overgang til denne delen av indre havn, men fornyelsen er ikke omfattende nok til å gi Genova en «ny fasade».

Den dominerende havna har gitt Genova et rykte som røff. Larm og leven om dagen, barske barer og tilhørende strøk for prostitusjon om kvelden. Og det er ikke feil: Tar du en avstikker fra de koselige restaurantene og delikatessebutikken i gamlebyens smale gater, kan det fort bli trangt, mørkt og mindre trivelig.

Genova blir gjerne fremstilt som den glemte byen. Glemt på grunn av Italias overflod av attraksjoner. Du har alle de pittoreske småbyene sør og nord for Genova, du har katedralen i Firenze, tårnet i Pisa, moteløvene i Milano, ja, til og med Torino er mer distingvert og populær.

LABYRINT: Gamlebyen i Genova er et av de største og tettest befolkede middelalder-nabolagene i Europa.
LABYRINT: Gamlebyen i Genova er et av de største og tettest befolkede middelalder-nabolagene i Europa. Vis mer

Går man omkring i Genova med fordommer i bagasjen, blir man fort overrasket over hvor mye byen har å tilby. Grovt sett vil jeg dele disse i tre: Gamleby, «skjulte» palasser og Renzo Piano. Gamlebyen, et av de største og tettest befolkede middelalder-nabolagene i Europa, er et oversiktlig nettverk av smågater (caruggi). De bredeste er turistvennlige, andre ser ikke ut til å være pusset opp siden 1200-tallet.

Jeg hopper lett over selvsagte severdigheter som de største museene og kirkene, og direkte til de diskrete palassene, bygget av søkkrike familier i renessansen og barokken. Kanskje har det å gjøre med Genovas inneklemte plassering mellom fjell og hav, for byens tegn på rikdom er ikke av den prangende sorten.

Via Garibaldi er tilsynelatende en konvensjonell, drøyt sju meter bred gågate med velholdte fasader, helt til man oppdager at hver eneste dør leder inn til et renessansepalass, flere av dem åpne for publikum. Noen er naturlig nok leid ut til bank og finans, andre tilbyr kommunale tjenester mellom søyler og trapper som like gjerne kunne vært lobbyen i et opera.

Det sier litt om Genovas mangfold at jeg bare setter av et lite snitt til stjernearkitekt Renzo Piano, en av byens store sønner. Han har tegnet akvariet, et av Europas største, og i tillegg vært en viktig brikke i utviklingen av ny havnevirksomhet. Men her har byen mye å gå på, og mulighetene er mange. Enn så lenge er Genova en sjarmerende «ærlig» by, et godt stykke unna det postindustrielle, og full av skjulte godbiter.