GRAVID: Forfatter Hilde Østby har kommet i den situasjonen der mange mener mye om privatlivet hennes. Foto: Steinar Buholm / Dagbladet.
GRAVID: Forfatter Hilde Østby har kommet i den situasjonen der mange mener mye om privatlivet hennes. Foto: Steinar Buholm / Dagbladet.Vis mer

- Du kommer til å bli så sliten!

Når magen vokser, forsvinner privatlivet.

Debattinnlegg

Å få barn i Norge er ingen privat affære. Her har man gjort helt private ting bak sin selveide lukkede dør, og når resultatet av de mørklagte uhumskhetene man har begått begynner å vise seg i form av svulmende mage, da er det ikke bare velmenende hender som lander på den lille bulen man går og bærer på. Også diverse råd havner helt overraskende i fanget til vordende mødre, enten man vil eller ikke.

Og så jeg som trodde at jeg utstrålte en eller annen form for selvhjulpenhet: Jeg er snart 40 år (altså: jeg kommer ikke forbi at jeg nå kan regnes som voksen, hvor motvillig denne innrømmelsen enn er), jeg har sett venners barn og søskens barn bli født og bli større, jeg har en ordentlig jobb som jeg skjøtter relativt godt og som innebærer en god del organisering. Herregud, jeg er et redelig og voksent menneske ved mine fulle fem, ja kanskje til og med ti, som betaler regninger og skatt og kjøper inn dopapir og leser av strømmåleren nesten i tide. Og som tilfeldigvis er i ferd med å sette et nytt liv til verden.

Likevel er det mange som ser seg nødt til å konfrontere meg med følgende: «Skal du ha barn? Du kommer til å bli så sliten!». Det er som oftest folk som har barn selv som stønner fram dette, i en litt overbærende tone. Det er mye som er slitsomt her i verden. Om noen velger å fortelle meg at de skal begynne å trene, sier jeg ikke, med referanse til mitt eget strenge treningsregime: «Skal du trene? Det er slitsomt! Du kommer til å svette, til og med!»

Men disse småbarnsforeldrene vil altså gjerne fortelle meg om alle ulempene, alt som kan gå galt, alt jeg ikke kommer til å klare. «Tsk, du kan bare glemme å skrive bøker!» rister de på hodet til meg, «du klarer ikke det når du har fått barn». «Du kan ikke pumpe deg og treffe venner på kafé. Det blir vanskelig», sier de megetsigende, «haha!».

Disse menneskene vet altså hvordan mitt og mitt barns liv blir. Noen vet til og med at faren til barnet likevel ikke kommer til å dele permisjonen 50/50 med meg! Det kommer nok ikke til å bli sånn, når alt kommer til alt, sånn er det bare.

Vi er et lite, kollektivt land, med til dels gode velferdsordninger. Barnet mitt betales av fellesskapet, og forventes å gi tilbake til fellesskapet når den tid kommer. Så da er kanskje mitt privatliv allemannseie?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook