ENKLERE TIDER: Å kjøpe inn tv-serier var litt enklere før strømmetjenestene og nisjekanalene eksploderte, den gangen «Friends» samlet folket på TV 2. I dag er det i stedet TVNorge som sitter på rettighetene. (Bildeteksten er rettet fra en tidligere versjon hvor det sto at serien ennå gikk på TV 2.)
ENKLERE TIDER: Å kjøpe inn tv-serier var litt enklere før strømmetjenestene og nisjekanalene eksploderte, den gangen «Friends» samlet folket på TV 2. I dag er det i stedet TVNorge som sitter på rettighetene. (Bildeteksten er rettet fra en tidligere versjon hvor det sto at serien ennå gikk på TV 2.)Vis mer

- Du kunne sette på «Friends» på en tirsdag og få 800 000 seere

Komplisert tv-hverdag.

- Du kunne sette på «Friends» på en tirsdag og få 800 000 seere. Og hele Norge satt og sang med på introen.

Som innkjøpsansvarlig for TV 2 Sumo, Kine Tveito Lundefaret, påpeker:

Livet var litt mindre komplisert i fjernsynsverdenen før kanaleksplosjoner og strømmetjenester, den gangen de fleste av oss kun hadde tre-fire kanaler å velge mellom, DVDer var høyteknologi og nettvideo var et grovkornet lysbildeshow.

Nå om dagen må Lundefaret og direktør for internasjonale programmer Nina Lorgen Flemmen navigere et langt mer komplisert medielandskap for å bestemme hva norske seere skal kunne hvile øynene på.

- Det er kaotisk, men jeg føler vi er snømåkemaskinen som brøyter i vei, sier Lorgen Flemmen.

Flemmen og Lundefarets jobb består i å fylle 8000 timer per TV 2-kanal med innhold hvert år, samtidig som de kjøper serier og filmer til strømmetjenesten TV 2 Sumo. 

Noe som selvsagt innebærer å se mye tv. I mai var TV 2s innkjøpsteam i Los Angeles på LA Screenings-messa, hvor de vurderte 60-70 pilotepisoder på rappen, alt fra finansdramaet «Billions» til sci-fi-serien «The Expanse».

- Du ser ti på rad og ser på hva som er godt håndverk, hva produsenten har laget før, hvor mye de investerer i markedsføring. Det kan være en veldig god serie, men det hjelper ikke om den har fått et dårlig sendetidspunkt i USA, sier Lorgen Flemmen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Budkrig Etter å ha valgt og vraket går innkjøperne i forhandlinger om seriene de ønsker seg, via alt fra epost og telefonkonferanser til besøk hos studioene. For enkelte serier utarter det i regelrette budkriger.

- Det er som å kjøpe et hus, du kan ikke sitte og vente, sier Lorgen Flemmen.

- Hvor mye kan seriene koste?

- Vi har en avtale med distributørene om at vi ikke kan informere om det. Prisen varerer veldig med tanke på hvor stor interessen er, og om serien er ledig på det åpne markedet eller om du allerede har en avtale med studioet.

Det at mange amerikanske aktører satser globalt kan by på en del utfordringer.

- Man blir ganske små når man er i budkrig med Netflix og de har kjøpt rettighetene for hele verden, sier Lundefaret.

- Men man kan ikke selge alt til Netflix og mate beistet, skyter Lorgen Flemmen inn.

- Hva skjer om du bare har én aktør du selger til? Da er det ingen konkurranse og de kan, satt på spissen, si at «vi betaler én krone». Alle ønsker en rik flora av interessenter, og det produseres mye mer nå.

20-30 nye produsenter Ifølge Lorgen Flemmen har tilveksten av strømmetjenester fra tilbydere som Netflix, Amazon, Hulu og Crackle utvidet tv-markedet, og dermed antallet tv-serier som tilbys, kraftig.

- Før var det bare de store studioene som leverte, og så var det kanskje en og annen såkalt uavhengig produsent. Nå får vi tilbud et par ganger i måneden, og det kommer 20-30 nye produsenter.

Den siste serien innkjøperne har måttet kjempe for å dra i land er «I Am Cait», dokumentarserien om kjønnsopererte Bruce Jenner fra Kardashian-familien.

- Det har vært kjempeinteresse for den i Norge, sier Lorgen Flemmen.

- For oss er den viktig fordi «Søstrene Kardashian» har vært en viktig del av TV 2 Bliss i mange år. Det er en serie vi har investert mye promotid i og bygget opp, og da ønsker vi avleggere fra den serien. Når folk sitter hjemme i stua skal de tenke «åja, det er det den kanalen som har». Flyter det ut på mange kanaler blir det forvirrende.

Risikabelt Ofte er det risikabelt å bruke tid og penger på å bygge opp tv-serier fra andre kanaler.

Om amerikanske kanaler og strømmetjenester begynner å satse i Norge er det gjerne med de mest populære egenproduksjonene sine som naturlige spydspisser.

Dermed kan man kjapt oppleve å få teppet revet bort under seg om man har satset på feil serie.

- Vi tenkte at HBO ikke var så store, kjøpte «Vikings» og gjorde det til en suksess på TV 2 Zebra. Men så kom sesong to, og da er det ikke kult å ha den seks måneder etter HBO. Da så alle som oppdaget den hos oss den der eller lastet ned, og så sitter man med skjegget i postkassa. Vi har lært en del.

Dette er grunnen til at for eksempel komiserien «Broad City» ikke er å se på TV 2.

- Den har vi vært i dialog med Comedy Central om, men de skal snart lansere i Norge og ønsker å ha en logo på skjermen når vi viser den, sier Lundefaret.

- Og kanskje trekker de også tilbake rettighetene etter hvert, noe som betyr at vi har brukt mye tid på å promotere og så er den plutselig borte, sier Lorgen Flemmen.

Når tv-kanaler og strømmetjenester forhandle om serierettigheter må de forholde seg et ekstremt detaljnivå, alt fra hvor lenge en episode kan ligge tilgjengelig på nett etter fjernsynsvisning til muligheten for å spole tilbake under nettstrømming.

Episoder forsvinner Den største bøygen er ofte hvor lenge man får ha episoder liggende på nett etter at de først er sendt.

Der noen serier kan ha alle sesongene liggende ute, må man med andre serier fjerne episodene etter noen uker - med frustrerte seere som resultat.

- «Homeland» er et godt eksempel, der får vi mye tyn for å ta bort episoder. Vi spør om dette i alle avtaler vi gjør, men det å ha episodene liggende er rettigheter studioene bak ikke kan gi til Norge før de har gitt dem til originalkanalen i USA. Så når den norske forbrukeren sitter og drar seg i håret er det en liten trøst å tenke på at vi tross alt er veldig langt fremme, sier Lundefaret.

- Vi ønsker ikke å fremstå som vi ikke vet hva vi driver med, men det er en kamp. Vi kaller det et rettighetshelvete, sier Lorgen Flemmen.

Bildet kompliseres ytterligere av norske nettvaner.

- Fordi Norge er så langt fremme teknologisk ber vi om rettigheter studioene ikke har tenkt gjennom hvordan de ønsker å selge, sier Lorgen Flemmen.

- De prøver å si «men i Italia og Frankrike selger vi ikke sånt». Og vi svarer «nei, men de ligger ti år etter».

Hun forteller om et møte med Paramount hvor hun forhandlet om rettigheter for å få strømme filmer som «Mission Impossible» på nett samtidig med at de ble vist på vanlig fjernsyn.

Ett problem: Filmene fikk ikke være i HD på nett.

- «Så dere vil rett og slett at deres filmer skal se crappy ut på hytta eller på gutterommet?» Så var det mange runder, hvor jeg til slutt skrev en mail med en beskrivelse av hvordan dette ville oppleves. Da vi møttes igjen i Los Angeles sa de at «nå må vi hente champagne, for dere er de første i verden til å få HD-strømming på filmene våre i det hele tatt.» «What?» «Ja, når du skrev at det ble crappy oppløsning gikk det opp et lys.» Så vi har begynt å stå på krava.