SOLID GJENG: Uten papirkart hadde vi aldri funnet fram til disse folkene i fjellheimen i Guatemala, nær grensa til Mexico, i 1987. Og, papirkart selger fortsatt bra og det satses derfor på dem, det liker vi. Foto: Tom Stalsberg
SOLID GJENG: Uten papirkart hadde vi aldri funnet fram til disse folkene i fjellheimen i Guatemala, nær grensa til Mexico, i 1987. Og, papirkart selger fortsatt bra og det satses derfor på dem, det liker vi. Foto: Tom StalsbergVis mer

Jubel for at papirkartene ikke blir borte:

Du må følge ditt indre atlas NU!

Stort forlag satser mer på kart som ikke går tomme for strøm. Det liker vi, men nevner ikke navn på forlaget.

Meninger

Hallo i sommer og sus og dus. Dette kornet handler sikkert mye om alder, men det handler aller mest om kart, ikke postkort og litt om terreng. Dette kornet handler om å komme til kart kanskje? Nei da. Slutt med tøvet og ordspill er krise. Dette kornet her er reklame, nei, dette kornet her er ikke reklame for noe annet enn kart. Vi nevner ikke forlaget som sender ut kart. Huskart, naturkart, skogkatt, nei kart, veikart for fred, bilkart, kart blanche, bykart og Hardanger og ville vestlandet og Valdres og Lofoten og toppturer og snarturer og pubkart. Kart er selve livet for oss som vokste opp uten kompass. Du kaster aldri et kart.

Noen som husker de store kartene som ble dratt ned på skolen? Den som gjør det er minst like gammel som denne her som var redd for å bli stemplet som kart på skolen fordi da måtte du vente med å starte opp. Det gikk bra, var skolemoden og ikke kart.

Jo, dette er ment som reklame for det å gå tur, sove ute, sove i telt, reklame for norsk natur, for tjern, elver, stille og at det er for lenge siden vi gikk i fjellet. Etter kart, men hvorfor skrive om kart akkurat i dag ?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det har seg fortsatt slik at vi i main stream media (verdens beste) fortsatt får mange forskjellige pressemeldinger tilsendt. Ikke som før via vanlig post eller faks, nå selvsagt via epost. De fleste leses, helt sant, der noen fanger større interesse enn andre. Som denne som kom i går med overskriften:

Papirkart går ikke tom for strøm.

Så bra. Vi liker dette (smilefjes, hjerter, tommel opp, sol og bier) . Vi liker små og store kart, kart er selve livet, det gir mening. I min familie er det andre som leser kart, mens denne skribent er opptatt av å banne, sverte og lure på når vi kommer til neste fiskevann. Ser jeg et vak? Hører jeg falkens vingeslag? Knott og mygg, stikk av.

Og, det å kjøre bil etter papirkart (med egen kartleser vel og merke) , ja, det gir en helt annen opplevelse enn å høre en monoton GPS-stemme. Papirkart er suverent, men de er vel kanskje på vei ut av landskapet? Eller? Ikke i følge et forlag som driver med kart og som holder til i Akersgata 49 som fortsatt satser på papirkart framover.

Direktør Elisabeth Steen er avsender. Hun skriver at salget av papirkart holder seg, og faktisk er økende og at de framover vil de satse enda mer på papirkart med en omfattende revidering av eksisterende kart i takt med kommunesammenslåingene i Norge.

Hurra. Papirkart går ikke tom for strøm. Takk for opplysnigen, men naturen kan selvsagt gå tom for ideer, gå bananas også, hvis vi mennesker ikke snart skjerper oss kraftig. Naturen kan stikke av. Plastikk faktisk. Ta vare på ditt indre atlas nu!

Vi avrunder med fineste Gro Dahle og hennes dikt,

Hvem sitter i veggen og kikker?

En bitteliten mamma med pelslue

( Karneval. Dikt i utvalg 1987-1997,

Den norske lyrikkklubben 1998/Cappelen ).