TRAVEL: «Legen min har vel rett i at jeg må stresse ned for ikke å bli kronisk syk i en alder av 21 år, men kabalen går rett og slett ikke opp», skriver artikkelforfatteren. Foto: Sara Johannessen / NTB Scanpix
TRAVEL: «Legen min har vel rett i at jeg må stresse ned for ikke å bli kronisk syk i en alder av 21 år, men kabalen går rett og slett ikke opp», skriver artikkelforfatteren. Foto: Sara Johannessen / NTB ScanpixVis mer

«Du må lære deg å stresse ned»

Ro i kropp og sjel er blitt fremmeord for studenter.

Debattinnlegg

«Du må lære deg å stresse ned» var det jeg fikk høre fra legen min før jul. Jeg bestilte legetime fordi jeg var fortvilet og lurte på hva som var galt med meg siden jeg hadde en hjertefrekvens på sikkert 320, ble skikkelig pizzatryne, sov dårlig, hadde en fæl tendens til å få blackouter hvis jeg reiste meg for fort ,og endte med å svime av i morgendusjen.

Dette var som sagt rett før jul, jeg jobbet ræva av meg for å få pengene til å gå rundt (det gjør jeg hele året), hadde siste innspurt på skolen og samtidig skulle jeg være fornøyd og ikke vise mine svake sider. Jeg har alltid vært en person som foretrekker å ha litt for mye å gjøre enn litt for lite, så det burde ikke høres ut som et problem.

Men når dagene varer fra halv åtte om morgenen til halv elleve på kvelden, og man må hoppe fra en ting til en annen uten å få gjort noe 110 prosent, så er dette et problem for «flinke piker» som meg selv. Videre resulterer dette i dårligere helse og følelsen av utilstrekkelighet. Ferdig med alle arbeidskrav på skolen, men klarer ikke å roe ned.

«Deilig ikke å ha noe å gjøre» sa jeg til samboeren min. Joda. I et par timer, men så blir jeg rastløs. Følelsen av å ha fri er liksom ikke der. Jeg får dårlig samvittighet, jeg kan ikke bare ligge på sofaen. Ro i kropp og sjel er på en merkelig måte en fremmed setning.

Så kommer vi til Lånekassen og regjeringen ... Hvordan forventes det at jeg skal kunne leve på studielånet som er på 7080 kroner i måneden når jeg betaler 5500 i husleie og har faste utgifter på 1100? Man trenger ikke ha doktorgrad i matte for å skjønne at det ikke går. Med mindre man er spiseforstyrret, og ikke trenger mer enn 200 i måneden på mat, da.

Det er på høy tid at regjeringen våkner opp og ser sammenhengen mellom frafall, husleie og studielån. Er det rettferdig at Oslos studenter som i gjennomsnitt betaler 9712 kroner i måneden i husleie får like mye utbetalt i studielån som studenter i Bergen og Stavanger som i gjennomsnitt betaler 7572 kroner? (SSB, 2011) Så lenge regjeringen ikke klarer å dekke de 20 prosent med studentboliger som er målet, må de finne en annen løsning. Jeg var ikke den eneste som jublet høyt da den rødgrønne regjeringen i siste liten la fram forslaget om elleve måneder med studielån istedenfor dagens to. Men vi har det jo så forbaska bra, Erna?

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Vår siste dag på utdanningen er satt til 17. juni. Det er drøye to uker vi ikke får jobbet, men som vi er på skolen og har eksamen. Hvorfor i alle dager skal vi ikke få tildelt studielån den måneden? Vi har tre uker mellom eksamenene i april/mai, de må jeg bruke til å jobbe så mye som mulig fordi jeg må ha 7000 ekstra til juni. Det samme skjer i eksamenskjøret som vi har i juni fordi jeg må ha penger for juli. Jeg kjenner jeg får vondt i magen bare av å tenke på det.

Alle snakker om at studietiden er den beste som finnes og må nytes. Nyte? Dette? Jeg GLEDER MEG til å bli ferdig med studiene slik at jeg får en stabil inntekt, og vet når jeg har fri og når jeg skal på jobb. Ikke ligge våken om nettene av bekymring og frustrasjon!

Nå høres det ut som jeg har det helt forferdelig, men det stemmer ikke. Jeg har en jobb jeg stortrives i, går på et studium som er spennende, og har familie og venner man bare kunne drømme om. Det jeg ønsker meg er muligheten til å fokusere mer på studiene, og ikke måtte trenge å vurdere ut av nød og konte eksamen når den tid kommer.

Så ja, legen min har vel rett i at jeg må stresse ned for ikke å bli kronisk syk i en alder av 21 år, men kabalen går rett og slett ikke opp. Så derfor lurer jeg, Erna. Er det for mye å be om «Nye ideer og bedre løsninger» for oss studenter?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.