SMÅGRISER: Disse smågrisene er å finne på årets Farmen-gård og har ingenting med saken å gjøre, de er jo hyggelig i motsetning til alt det andre som skjer. Dropp alt og bli pasientvenn ber vår artikkelforfatter. Foto: Jørgen Kvalsvik.
SMÅGRISER: Disse smågrisene er å finne på årets Farmen-gård og har ingenting med saken å gjøre, de er jo hyggelig i motsetning til alt det andre som skjer. Dropp alt og bli pasientvenn ber vår artikkelforfatter. Foto: Jørgen Kvalsvik.Vis mer

Du ser vel på Farmen og tror verden skal være akkurat slik? Hæh? Nei, vet De hva: Bli en av de frivillige hverdagsheltene De også!

Verden er ond. Verden er akkurat slik som på blant annet Farmen. Vi stemmes ut ved hjelp av drittsekkretorikk og baksnakk og tøv og tant. Glem det, bli en besøksvenn da vel hos Røde Kors. De ensomme trenger oss! (Propaganda).

Meninger

Paris med alle mulige fristelser for 65 år siden. Unge studenter som fikk inn filosofi, kunst, musikk, politikk og sikkert noen glass med vin.

Men, en ung nordmann opplevde noe helt annet også. Vi snakker om Jens Meinich d.y. (1901- 1988). Han var ung student i Paris da han leste om ei eldre dame som satt i rullestol og ikke kom seg ut, men hun ante råd.

Den eldre hadde festet en hyssing til dørklokka, og da hun dro i hyssingen innbilte hun seg at noen fra utenverdenen kom for å besøke henne.

Dette bildet av den gamle, ensomme dama festet seg sterkt i den unge Meinichs minne.

Han fant ut at han ville gjøre noe med det via det som etter hvert ble hans livsoppgave i Røde Kors.

Jens ble de eldre, gamle, svake, ensomme og tapernes talsmann. Han stiftet «Besøkstjenesten» og kalles da også for «Besøkstjenestens far», hvis motto var «Den beste medisin for et menneske er et annet menneske». Jens Meinich d.y. kom fra Kristiania og var sønn av Jens Christian Meinich.

Besøkstjenesten er med andre ord 65 år i år, og det er det grunn til å feire og opplyse litt om.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg fikk vite om dette via mor Tulla. Hun hadde et stort hjerte for dem som falt utenfor, og hun ble tidlig det hun kalte pasientvenn.

Og, jeg fikk lov til å låne bilen hennes, en grønn Ford Escort, ganske ofte mot at jeg som en motytelse kjørte eldre mennesker rundt på Eidsvoll - så de kom seg ut på en eller annen kafé, utstilling eller omvisning i Riksbygningen.

Tulla solgte ellers fisk over disk, mens fritida ble brukt til å være en av mange stille hverdagshelter.

Hun er som mange andre, ettersom Besøkstjenesten, den gang som nå, er basert på den sjenerøse og viktige frivilligheten.

Hadde jeg hatt gull og grønne skoger skulle hverdagsheltene fått alt sammen. Det er de folkene det burde skrives mye om.

Hver eneste uke hele året, og ikke de smått imbesile som er med i fuckings «Farmen». Æsj!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook