Forslag om at studenter skal betale for videreutdanning:

Du skal ikke måtte velge mellom ferietur og videreutdanning

Høyere utdanning ved statlige institusjoner må fremdeles være gratis.

DEBATTERES: Universitetenes tilbud til videreutdanning. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB Scanpix
DEBATTERES: Universitetenes tilbud til videreutdanning. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB ScanpixVis mer
Meninger

Prinsippet om at offentlig høyere utdannelse skal være gratis står igjen under press. I forrige uke la Markussen-utvalget frem sin rapport om videreutdanning. De konkluderte med at tilbudet for de som ønsker påfyll av relevant kunnskap etter å ha vært i arbeidslivet i en årrekke, ikke er godt nok, og at det er vanskelig å bygge det ut i tilstrekkelig grad uten at det går på bekostning av studentene som er under utdannelse.

Dette er begrunnelsen for forslaget om å åpne for ordninger der studenten betaler for arbeidsrelevant utdanning. Men selv om det utvilsomt er kostbart å bygge ut et system for spesifikk og livslang læring for mennesker fra forskjellige fagfelt og bransjer, er dette en farlig vei å gå.

Vi bør ikke komme dit at arbeidstagere må spørre seg selv om de skal ta seg råd til høstferie i utlandet eller videreutdanning, eller oppussing av barnerommet eller videreutdanning. Det vil av åpenbare grunner være uheldig hvis de som har høyere inntekter, eller kanskje en arv i bakhånd, har bedre muligheter for å kunne oppdatere seg faglig enn de som ikke har det.

Problemet med finansieringen av videreutdanning er også en direkte konsekvens av Solberg-regjeringens endringer i finansieringen av universiteter og høyskoler i 2017. Fra å ha blitt belønnet økonomisk for antall studiepoeng, ble institusjonene premiert for antall ferdige grader.

Det var nok av advarende stemmer som den gang påpekte at dette ville innebære en forskyving av ressurser og tilbud i retning av studenter på stø kurs mot en bachelorgrad eller en mastergrad, og at lærestedene dermed ville tape penger på å legge til rette for studenter som bare trengte supplerende innsikt i et fagområde, eller som ønsket å bytte fra en studievei til en annen.

Nå slutter Markussen-utvalget seg til kritikerne, ved å påpeke at omleggingen til såkalt «resultatbasert finansering» har gjort det ulønnsomt for universitetene å ta seg av studenter som først og fremst trenger enkeltkurs og små moduler; praktiske og spesifikke studieopplegg som kan kombineres med å være i jobb. Det har de rett i.

Men å legge opp til å gjøre de voksne studentene til kunder og institusjonene til konkurrenter om pengene deres er ikke veien å gå. Snarere bør rapporten være grunnlaget for en hard evaluering av omleggingen fra 2017, og revidering av ordningene som har skapt den vanskelige situasjonen. Insentiver kan ha svært uheldige følger hvis de ikke er gjennomtenkte, og det er dét vi ser et eksempel på her.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.