Du skal ikke tåle ryggsmerter

OGSÅ I ÅR

kom det ryggnyheter i avisene. Dr.med. Aage Indahl hevder å avlive myter om ryggsmerter og advare mot nyttesløs behandling. Han ønsker å avdramatisere ryggsmerten, men oppnår det motsatte. De fleste ryggmyter og fåfengte behandlingsmetoder er brakt til torgs av skolemedisinen de siste 300 år. Mange holdes det fortsatt liv i. Jeg vil hevde at det er disse mytene som har dramatisert ryggsmerten til å bli trygdens dyreste enkeltlidelse.

Indahl mener at beviset for at dagens behandling ikke fungerer er at det stadig kommer nye behandlingsformer til. Dette er for enkelt. Da skulle skolemedisinen vært nedlagt for lenge siden.

Mange ryggforståsegpåere lever fortsatt i gårsdagens industri og jordbrukssamfunn. I vårt teknologi og tjenestesamfunn er det oppstått nye årsaker til, og ny forståelse av ryggsmerter. Kun avdramatisering, manipulasjons-behandling, generell trening/mosjon og reseptfrie medikamenter er anbefalt som effektive behandlingsmetoder i de siste års internasjonale forskerrapporter. De avslører tradisjonelle medisinske ryggbehandlingsmetoder som bortkastet. Da plutselig, i år 2003, er det opportunt å velge en ny strategi - det er nå normalt å ha vondt i ryggen. Det advares nå mot behandling, spesielt de som ikke tilhører skolemedisinen. Jeg har tilgode å se at det advares mot å oppsøke lege for luftveisinfeksjoner, selv om de fleste går over av seg selv.

I FLERE AVISARTIKLER

pranger overskrifter som «vend ryggen til behandling», «pytt, pytt - lev med plagene», «behandling til ingen nytte». Det virker provoserende på dem som har fått sin ryggekspertise dokumentert effektiv. Det er dramatisernde for de som har vondt.

I Dagbladet 11.09, Aftenposten 21.09 og Østlands-Posten 15.03 presenteres Indahls ryggviten som noe nytt. Imidlertid er alt sagt før og burde vært vanlig praksis for lenge siden. Det er flott at det endelig bekreftes av skolemedisinen at sengeleie og ro er ut, variert bevegelser inn.

Men når det hevdes at smerter som ikke kan medisinsk helbredes er normalt og derved skal tåles, blir det feil.

Befolkningen er skolemedisinsk oppdratt til å kjøpe helsetjenester for den minste plage.

EN GAMMEL DAME

har dratt seg opp gelenderet i flere år. Hun er redd hun må flytte. Det er ikke kraft, bare smerter i benet. Etter få behandlinger går hun trapper som før. Skulle hun vært avvist med at det er normalt, bare si pytt,pytt? Er det normalt at det hugger i ryggen hver gang man løfter, at man blir redd for å ta i et tak? Skal pasienter få kjeft av sin lege fordi de foretrekker kiropraktoren fremfor lykkepillen?

I de siste 200 årene har skolemedisinen fortalt de rygglidende at sengeleie, elektriske apparater, piller, sprøyter og muskelstyrketrening var det eneste som dugde mot dårlig rygg. Myter som praktiseres ennå. Alternativ manuell behandling, som den kiropraktorene sto for, var uvitenskapelig og uvirksom. I 1987 ble det i legeforeningens tidsskrift hevdet at kiropraktorpasientene ikke var «verdige legens teknifiserte, vitenskapelige undersøkelse og behandling». Det synes som om det samme forsøkes hevdet i dag, men i nye klær.

KIROPRAKTIKKENS

grunnsten, manipulasjonsbehandlingen er den enestete direkte behandling på rygg som blir anbefalt i alle de nevnte forskerrapportene. Behandlingen skaper bevegelse, og behandlingsopplegget oppfordrer til bevegelse.

Avisartiklene fortier at sykmelding er den hyppigst benyttede medisinske behandling mot rygg - ro og stillstand. Ingen behandling er så dramatiserende og funksjonsfrarøvende som det.

Det verste man gjør mot en vond rygg er å dramatisere den. Engstelse og manglende forståelse fører til økt smerte. Avmytifiserende informasjon til pasienten må være tuftet på helbredskunst - erkjennelse av at:

Ingen vitenskapelige bevis vil noengang utkonkurrere den personlige erfaring.

En vellykket medisinsk behandling er ikke nødvendigvis en vellykket pasientbehandling.

Det er derfor uklokt å gå ut med skråsikre uttalelser på spinkelt grunnlag. Skråsikre behandlere , og spesielt skråsikre forskere burde ha professor Arne Næss ord i tankene: «Forskning er evigvarende leting etter midlertidige og usikre resulateter». Ny viten bør forklares gjennom et oppgjør med egen historie selv om det kan være pinlig.

LA OSS SE

på noen av de ryggmytene som har skapt ukulturen.

I 1749 ble det hevdet at lumbago (vondt i ryggen) var en revmatisk sykdom. Revmatismemyten lever ennå.

Inntil da brukte skolemedisinen grov manipulasjonsbehandling av ledd, og tuberkuløse rygger brakk som fyrstikker. Dagens manipulasjonsbehandling stammer ikke fra skolemedisinen, men fra folkemedisinens forsiktige teknikker. Forskningen viser dens ufarlighet.

Sengeleie og korsetter ble innført på denne tiden og praktiseres dessverre ennå.

Troen på at stramme muskler forårsaket smerter begynte allerede i 1760, og ble forsterket i 1850-årene. Jo, sterkere muskler, jo, sterkere rygg. Denne myten holdes fortsatt oppe i befolkningen. Slik startet ryggindustrien med madrasser, stoler, elektroapparater og alskens muskeltrening. Det meste helt uten effekt. I dag vet vi at det er bevegelse som skal til - ledd og muskelbevegelse.

Opphavsmannen til ordet ortopedi 1795, P. Andry, at barn skulle sitte riktig og at høye hæler ga ryggsmerter. Barndommens feilbelastninger resulterte i voksne skavanker. «Hadde jeg bare blitt behandlet som barn hadde ikke dette skjedd», sier pasienter ofte. Sannheten er at det finnes ingen perfekt sittestilling, men stillstand fører til smerte.

I 1863 kom troen på at et kort ben forårsaket ryggsmerter. Folk tror det ennå.

I 1934 kom prolapset. Intet ryggfunn er så dramatisert som prolapset. De fleste godt voksne går rundt med prolapser uten å vite det. Det gjør ikke noe. Under 3% blir operert, men industrien vokser.

Etter oppfinnelsen av røntgen i 1895 mente man å påvise smerteårsaker i lave skiver og forkalkninger. Fortsatt tror de fleste på dette, også innen skolemedisinen. Den dag i dag tror folk at det finnes en oppskrift på å sitte, ligge, stå, gå, bøye og løfte riktig. Noe vet vi, men det meste er myter.

FORDUMS MEDISINSK dramatisering og tro er blitt en kostbar ukultur, men preger fortsatt Rikstrygdeverkets diagnoselister.

Den 300 år gamle profesjonskampen mellom lek og lærd medisin sliter vi med den dag i dag. Folkemedisinsk effektiv viten ble heller nedverdiget enn tatt i bruk. Slik er det fortsatt.

Den manuelle medisins (kiropraktor og fysioterapi) undersøkelse og behandling forsøker å avbryte den vonde prosessen før en kronisk tilstand inntrer. Undersøkelser viser at opptil 70% har vondt i ryggen ett år etter starten. Det gjelder altså å satse tidlig. Ikke vente og se. En midlertidig skade kan forårsake langvarige plager. Dette kan ikke kalles normalt.