Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Anmeldelse Film «The Grudge»

Du skvetter, men ikke nok

Skrekkfilmen «The Grudge» får deg til å skvette på måter du har skvettet før. Men de sorgtyngede skuespillerne er gode.

«The Grudge»

3 1 6

Skrekkfilm

Regi:

Nicolas Pesce

Skuespillere:

Andrea Riseborough, Demian Bichir, John Cho, Jacki Weaver

Premieredato:

24. januar 2020

Aldersgrense:

15 år

Orginaltittel:

«The Grudge»

«Bedre som drama enn som grøss»
Se alle anmeldelser

FILM: Om du hadde slumpet til å stikke hodet inn i kinosalen på et gitt sted i «The Grudge», kan det hende du hadde trodd det var snakk om en helt vanlig, eller til og med ganske god, dramafilm.

I den lille byen i Pennsylvania går folk rundt med ansikter så sørgmodige som bare karakterskuespillere kan gi dem: Andrea Riseborough, som politikvinnen som nylig er blitt enke, Demian Bichir, som hennes dypt religiøse og sterkt morsbundne partner, og John Cho, som eiendomsmekleren med høygravid kone som nettopp har fått beskjed om at barnet antakelig er veldig sykt.

Japansk forbannelse

De er alle tiltalende skikkelser, fint spilt, og du får ingen premie for å gjette at de alle før eller siden snubler inn i samme forbannelse, som en intetanende familiemor har tatt med seg fra Japan og inn i sitt eget hjem.

Alle som går inn i huset blir forbannet og begynner å se en liten, død jente, før de går løs på sine egne nære og kjære.

Småskvetten

Her er litt småskummel sniking gjennom korridorer, noen øyeblikk der du skvetter, men alt er egentlig dørgende forutsigbart. Skal vi virkelig se bleke småjenter med vått hår, skulende blikk og blod ut av munnen igjen, liksom? Dessuten ville jeg gjerne hatt sjansen til se hvordan det går med de fine hovedpersonene, som alle har historier som kunne vært utdypet og hektet på selve skrekkhistorien.

Men det får jeg ikke sjansen til, før skrekkfilmklisjeene tar dem.