«FLUKT»: Leo Ajkics reise i flyktningers fotspor bør være obligatorisk tv, mener Dagbaldets anmelder. Foto: Pandora/NRK
«FLUKT»: Leo Ajkics reise i flyktningers fotspor bør være obligatorisk tv, mener Dagbaldets anmelder. Foto: Pandora/NRKVis mer

TV-anmeldelse: «Flukt»

Du skylder deg selv å se denne serien

Leo Ajkics nye serie bygger broer, ikke murer.

ANMELDELSE: «Jeg husker angst, frykt, redsel. Alle følelser som et barn kanskje ikke burde kjenne på så tidlig. Men så husker jeg gleden enda mer. Humor. Kreativitet. At dette skal vi greie.»

Slik beskriver programleder Leo Ajkic sine minner da han som liten flyktet med familien fra krigsherjede Mostar i Bosnia til trygge Norge. Siden da har han jobbet seg opp til å bli en av landets mest troverdige programledere, med sin særegne blanding av barsk og bakoverlent hiphop-posering, skarp observasjonsevne og varmt hjertelag.

Lunefullt farvann

Både bakgrunnen og troverdigheten kommer godt med i hans nye femepisoders dokumentarserie, for her beveger han seg ut i lunefullt farvann, på mer enn én måte.

«Flukt» handler om den betente og polariserende flyktningkrisen, og i løpet av de tre første episodene får vi følge en familie fra Syria som må gå spissrotgangen for å bli kvoteflyktninger i Norge, vi blir med det norske redningsskipet Siem Pilot som plukker druknende mennesker opp fra Middelhavet på daglig basis og frakter dem til en usikker framtid i Italia, og vi får møte kritikere i ulike innpakninger, som får presentere sine beveggrunner for hvorfor vi bør stenge grensene.

Det er sterkt, det er nært, og det er veldig sobert og dyktig utført, av både Ajkic og det bergensbaserte produksjonsselskapet Pandora Film.

Dramaet i serien og vår påfølgende innlevelse ligger ikke i påklistret ytre spenning eller konstruerte konflikter, men i ansiktene til menneskene vi bli kjent med: I øyne som ikke vet om de tør å håpe på et bedre liv for seg og sin familie, i smilerynker som blir brukt på tross av omstendighetene, i arr som aldri fikk lov å gro riktig.

Allmenngyldig agenda

Kritiske røster vil nok avfeie dette som agendadrevet, og selv om de har rett i det – Ajkic har en tydelig agenda her – så gjør de seg selv en bjørnetjeneste ved å droppe denne serien.

For det første er den helt ærlig på sin agenda, og for det andre er denne agendaen noe såpass tverrpolitisk og allmenngyldig som å ville se enkeltmenneskene bak de uhåndgripelige tallene.

Den vil minne oss på at det som er en helt vanlig dag for det norske byråkratiets tannhjul, kanskje er den viktigste dagen i livet til en flyktningfamilie.

Den vil vise oss at med litt kreativitet kan et ødelagt vognhjul bli en basketkurv.

Den vil si oss at håp, drømmer og nestekjærlighet er universelle, ikke kulturelle, størrelser. Og at dette håpet og framtidstroen ikke er en naturlov, men noe som bare blir sant hvis vi dyrker det fram selv.

Og den vil fortelle oss at med en liten endring i vårt eget perspektiv kan man se de 65 millioner menneskene på flukt i verden ikke som 65 millioner problemer, men som 65 millioner muligheter.

Flukt

5 1 6
3. januar 2017 kl 2130
Beskrivelse:

Leo Ajkics nye serie ser ikke flyktninger, men muligheter.

Kanal:

NRK 1

««Det er sterkt, det er nært, og det er veldig sobert og dyktig utført.»»
Se alle anmeldelser

Ingen lettvinte løsninger

«Flukt» insisterer ikke på å få deg til å endre mening, den vil bare ha oss til å tenke oss om én ekstra gang før vi spekulerer i andre menneskers motiver, før vi velger å fokusere på de få forkjellene mellom oss framfor alt som binder oss sammen, før vi hiver oss over tastaturet i raseri.

Som Ajkic sier i en av sine voiceover'e:

«Jeg håper du tar deg tid og tenker deg om. Hva disse menneskene har ofret. Hva de har forlatt. Hva de har risikert. Bare for å få lov til å tømme søppelkassen din.»

Ajkic lanserer ikke lettvinte løsninger, og han er for smart til å være ute med pekefingeren. Han bare tvinger oss til å se menneskene bak tallene, og sånn sett møte vår egen menneskelighet i døra. Samme hvilken side av saken du er på skylder du deg selv og debatten å se denne serien.

I åpningen av episodene står den norske kulturpersonligheten, den karismatiske flyktningen fra Bosnia, på gamlebroen i hjembyen Mostar, det verdensarvlistede, arkitektoniske kunstverket som ble bombet sønder og sammen under krigen på Balkan.

Nå er den bygget opp igjen.