Gjennom det ganske land har vi mer enn 1700 fotballbaner med kunstgressdekke. Både bredde- og toppfotball spilles i stor grad på slike baner. Kunstgress er blitt enormt populært siden det krever mye mindre vedlikehold enn naturgress og er meget slitasjesterkt.
Like robust er ikke miljøet rundt fotballbanene – særlig ikke i møtet med de sorte kulene som blir med ut fra matta etter endt match. Nye studier viser potensielt alvorlige effekter på smådyr som lever i sjøvann, ferskvann og jord, når gummigranualt-kulene kommer på avveie og skiller ut farlige kjemikalier. Fra og med nyttår ble det stilt strengere krav for kunstgressbanene og oppsamling av disse kulene. Men vet vi nok om miljøgiftene som gummigranulatet skiller ut til å kunne gi gode nok svar på håndtering?
Hva er dette gummigranulatet? For at små og store fotballspillere skal ramle mykt, så trengs det noe som demper ivrige fall og taklinger. Det er her gummigranulat kommer inn i bildet. 80 prosent av norske kunstgressbaner bruker dette som fyll og dempningsmateriale. Gummigranulatet består av 1-3 mm store biter av oppkvernede bildekk - som ellers er utslitt og kassert.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger