HVA SLAGS KJOLE: Et feministisk opprop sier kvinner bør komme uten høye hæler og dype utringninger på den røde løperen under Filmfestivalen i Berlin. Foto: AP / Scanpix / Markus Schreiber.
HVA SLAGS KJOLE: Et feministisk opprop sier kvinner bør komme uten høye hæler og dype utringninger på den røde løperen under Filmfestivalen i Berlin. Foto: AP / Scanpix / Markus Schreiber.Vis mer

Den røde løperen:

Du trenger ikke ditsje høyhælte sko for å kjempe for kvinner

Oppropet som oppfordrer kvinner til å komme i sneakers på premierene, har problematiske sider.

Kommentar

I kampen mot seksuelt press i filmbransjen dukker det stadig opp nye emneknagger. I forkant av filmfestivalen i Berlin, som pågår nå, lanserte skuespiller Anna Brüggemann kampanjen #nobodysdoll, og et opprop undertegnet av 32 tyske skuespillere som oppfordret kvinnelige stjerner til å velge vekk høye hæler og dype utringninger på festivalens røde løpere.

«Kvinner forventes å presse seg inn i ettersittende, utringede kjoler og trippe rundt i umulige hæler for å tilfredsstille blikket til de som skal dømme om de er salgbare eller ei», sier Brüggemann. «Det er på tide vi hadde andre bilder å se opp til, av sta, ukonvensjonelle kvinner». Oppropet forslo at kvinnene kunne komme i sneakers og komfortable klær.

Hvor velment #nobodysdoll enn er, har kampanjen en rekke diskutable sider. For det første lemper den et utilbørlig ansvar over på kvinner, ved å antyde at måten de kler seg på er et problem. For det andre stiller den opp et motsetningsforhold mellom det å være en kvinne verd å se opp til, og det å kle seg feminint eller uttrykke seksualitet gjennom klær — noe som skaper et svært snevert kvinneideal. For det tredje forutsetter den at å kle seg i utringede kjoler og høye hæler ikke er noe kvinner kan gjøre som et selvstendig valgt uttrykk, med entusiasme og kreativitet — men at det nødvendigvis er noe som gjøres motvillig og passivt og for å glede en mann. For det fjerde fremstår det som om de som har undertegnet, ikke har fulgt med på utviklingen på den røde løperen som de kritiserer. Ja, der er det mange påkostede kjoler, og ja, de fleste er smale i livet.

Men det er nå et langt større mangfold på premierene enn bare for noen år siden. Androgyne antrekk, som smokinger for kvinner, er ikke uvanlige. Cara Delevingne, Tilda Swinton og Evan Rachel Wood går ofte denne veien. Og de siste sesongenes tendens til tekkelige Det lille huset på prærien-kjoler er blant trendene den kan ty til som ikke ønsker å flagge seg selv som sexobjekt. Brüggemann har ellers lagt til at kvinner godt kan komme i utringede kjoler «hvis det er deres greie», med det opprinnelige utsagnet om hvilke kvinner som er verd å se opp til, gjør ikke dette påhenget spesielt tungtveiende.

Ikke dermed sagt at disse utstillingsvinduene ikke er verd å problematisere. Brüggemann påpeker at kvinner klager over at de forventes å stille i forskjellige antrekk hele tiden. De må bruke tid og ressurser på dette mens mannlige kollegaer sitter i møter og knytter kontakter. Kampen mot slike uforholdsmessige forventninger er verd å ta og å støtte. Da kvinnelige Hollywood-stjerner for noen år siden stilte krav om å bli spurt om jobben sin på den røde løperen, ikke bare om hva de hadde på seg, var det et betimelig opprør mot en konvensjonell showbizjournalistikk som behandlet menn som kunstnere og kvinner som kleshengere.

Men å postulere at kvinner både bør og helst vil gå i sneakers, er generaliserende og urimelig. Og det tar ikke hensyn til at premierene på store filmfestivaler skal være pyntet. For filmskaperne er det noe av de største de opplever. For deres skyld bør både kvinner og menn stille i finpussen. Og la joggeskoene stå hjemme.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook