Brutale vilkår: Hos flere varelagre har det lenge vært varslet om brutale arbeidsvilkår. Her er Amazons varelager i Berlin. Foto: John MACDOUGALL / AFP)
Brutale vilkår: Hos flere varelagre har det lenge vært varslet om brutale arbeidsvilkår. Her er Amazons varelager i Berlin. Foto: John MACDOUGALL / AFP)Vis mer

Arbeidsliv:

Du trenger ikke tro på julenissen for skjønne at noen jobber dag og natt for gaver til alle verdens barn

Med vonde rygger, utslitte knær og knuste drømmer, jobber julens slitne alver seg bokstavelig talt ihjel i amerikanske varelagre.

Meninger

At julenissens formidable leveringsevne av gaver til alle snille barn baserer seg på rå utnyttelse av alvisk slavearbeidskraft er en kjent sak. De flittige, men neppe frivillige, hjelperne jobber i et uslåelig tempo, uten noe som ligner på verken pauser eller fagforeninger, for å få varene ut til jul.

Spaltist

Andreas Halse

er daglig leder i Svenssonstiftelsen.

Siste publiserte innlegg

Denne mørke erkjennelsen om økonomien bak selve symbolet på raushet og juleglede er en makaber og ubønnhørlig del av voksenlivet. Dessverre er det ikke lenger bare en myte.

Den moderne juleøkonomien har hentet plagsomt mye inspirasjon fra Nordpolens arbeidsleire. Men nissene er milliardselskaper og alvene er slitne alenemødre med vonde rygger, utslitte knær og knuste drømmer.

Det er på mange måter et slags teknologisk og logistisk mesterverk at julenissens metode nå er allment tilgjengelig. Enhver mamma og pappa kan ta podens ønskeliste, trykke den inn på Amazon eller en hvilken som helst annen nettbasert tjeneste og få gavene levert på døra innen få dager. Problemet er bare at forretningsmodellen baserer seg på enorme distribusjonssentre med svært mange ansatte som jobber med meget korte frister og absolutt ingen unnskyldninger. Varene skal frem.

En av de som jobber på et slikt senter er Tasha Mundell, som denne uken ble intervjuet på den dagsordensettende podcasten til selveste New York Times. Her forteller hun om et arbeidsliv som ikke ligner på noe annet enn moderne slaveri. Arbeidstemperatur på godt over 40 grader, brutale skift på 12-14 timer som de ansatte ikke engang vet når slutter, knallhard antifagforeningskultur, elendig betalt og fullstendig manglende respekt for de ansattes helse og sikkerhet.

Blant annet kan hun fortelle om at de fikk beskjed om å «jobbe rundt» liket til en kollega som døde på jobb. Liket ble liggende i varehuset i timevis mens de ansatte fortsatte å kjøre ut varer.

Her tenker du kanskje at det må da finnes bedre jobber enn dette i selveste USA. Vel, ikke for alle. I en tid der varehandel legges ned og industrien ihvertfall ikke vokser i antall ansatte, er dette den eneste muligheten som står igjen for mange amerikanerne uten formell utdanning. Det er ingenting som tyder på at utviklingen vil snu i tiden som kommer.

I tillegg til å konkurrere om færre jobber står denne yrkesgruppen i konstant fare for å bli effektivisert bort av roboter, som uansett vil kunne jobbe bedre og billigere. I sum gir dette ansatte elendige kort på hånda.

Det er også en kunstig konkurransesituasjon som følger av et veldig lavt lønnsnivå for mange yrkesgrupper. I land som Norge konkurrerer vi i langt mindre grad mot automatisering på den samme måten fordi lønnsnivået gjør at det uansett er meningsløst. Med unntak av enkelte bransjer er det som regel ikke noe spørsmål om det er rimeligst å investere i ny teknologi eller å pøse på med flere folk.

I møte med konkurransen om jobbene og mot robotene har varehusenes slitere egentlig bare et kort på hånda. Nemlig hverandre. I fellesskap har arbeidstakere tross alt stått opp mot overmakt og dårlige odds i generasjoner.

Det er kanskje nettopp derfor det ledelsen i mange av disse varehusene frykter mest av alt er fagforeninger. Og det er derfor fagforeningsknusing er blitt en milliardbusiness i USA.

Hvilken makt du har som forbruker opp mot dette systemet er mikroskopisk. Å boikotte internettbestillinger i våre dager blir dessuten som å boikotte hjulet. Teknologien har kommet for å bli.

Det er også et system som skaper store verdier. Problemet er bare at de fordeles på elendig vis.

Langt større makt enn forbrukermakten ligger i vår evne til politisk handling. Fra norsk side er nok pensjonsfondets investeringer det sterkeste virkemiddelet vi kan ta i bruk. Retningslinjene bør ta innover seg perspektivet til de som gjør jobben og det bør gå klart frem at norsk pensjonssparing ikke går til selskaper som knuser fagforeninger eller holder arbeiderne sine i arbeidende fattigdom.

Virkeligheten fra USA gir også god grunn til å støtte opp om fagbevegelsen fordi alternativet til fagforeningsmakt er vanlige folks fullstendige avmakt. Den ytterste konsekvensen av svake fagforeninger er ikke bare kortere ferier eller færre pauser. Det er å jobbe rundt liket til en død arbeidskamerat.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.