- Du velger ikke dine verdier

«Vil du heller ha to Flax-lodd enn ei bok skrevet av Kjartan Fløgstad?» Sosiolog Lennart Rosenlund har gruppert nordmenn etter deres verdier.

STAVANGER (Dagbladet): Hver fjerde mann med penger og makt har kort hår og bart; han vil ha det rent og ryddig hjemme og vil helst ikke bli venn med en som hjelper en kosovoalbaner i kirkeasyl.

Menn med kulturell innflytelse har heller helskjegg og vil ha det rotete og fantasifullt hjemme, og søker gjerne vennskap med en som hjelper kirkeasylanter.

SLIK TEGNER sosiolog Lennart Rosenlund ved Høgskolen i Stavanger et nytt bilde av dagens Ola nordmann. I sitt doktorgradsarbeid har han stilt 137 spørsmål til 905 personer i Stavanger.

- Klasseskillets tid er ikke forbi, klassesamfunnet er bare annerledes, og forsterket, mener Rosenlund.

Han har studert Stavangers utvikling de siste 25 åra. Oljeeventyret har revolusjonert byen.

- På 70-tallet var Stavanger en litt primitiv, forvokst småby som tida hadde løpt fra. Den var en bastion for den lavkirkelige lekmannsbevegelse, mener Rosenlund.

I 1974 hadde 54 prosent av Stavangers befolkning vært på pub. I 1994 var andelen 92 prosent. Og langt flere av siddisene går på symfonikonserter og kunstutstillinger i dag enn før.

Lennart Rosenlund ser på Stavanger som et laboratorium, der den generelle utviklingen i landet er komprimert i tid. Derfor mener han at hans funn er gyldige også for andre norske byer.

Forskeren har stilt nærgående spørsmål til folk i Stavanger: Vil du heller ha to Flax-lodd enn ei bok av Kjartan Fløgstad? Hører du på Bjøro Håland eller Radka Toneff? Foretrekker du klassisk musikk eller svensk dansepop, designmøbler eller kopier? Hører du på P4 eller Kritikertorget? Leser du Dagens Næringsliv? Er Skjenkestuen din favorittpub...?

SVARENE PLASSERER FOLK i bestemte grupper, avhengige av sosial plassering og økonomiske eller kulturelle ressurser. Lennart Rosenlund blåser i påstanden om at folk har selvstendige valg.

- Nei, våre verdier velger vi ikke fritt. Verdier er noe vi har i kraft av sosiale posisjoner. Og like barn leker best.

Diggere av «kramgoda låtar» scorer lavt både når det gjelder kulturelle og økonomiske ressurser. De går ikke på gourmetrestauranten Jans Mat & Vinhus og leser ikke Dagens Næringsliv. De har familiebilder på veggen, men kan ikke tenke seg å bo med de rike på Stokka.

FOLK I ENEBOLIG har gjerne også videokamera. Bønder har ikke noe forhold til symfonikonserter. En ufaglært arbeider kjenner ikke 10- 12 musikkstykker eller komponister. Høytlønte leser økonomiske tidsskrifter, men ikke kultursidene i avisene. På denne måten blir mange fordommer bekreftet i Rosenlunds arbeid.

Stavanger var en av landets fattigste byer ved inngangen til 70-åra. I dag har oljebyen landets høyeste gjennomsnittsinntekt.

Folketallet har økt med 20 prosent, til over 100 000 i dag. Gruppa teknikere og sivilingeniører er femdoblet, mens de industrisysselsatte har tapt kraftig terreng.

Rosenlund mener at oljeøkonomien har skapt vinnere og tapere. Og det pågår en symbolsk kamp mellom den økonomiske eliten og den kulturelle eliten. Pengemakten avviser alle påstander om at Stavanger har fått en ny overklasse og at byen er blitt for preget av penger og materielle ting. Den avmektige kultureliten dyrker slike utsagn.

Den økonomiske eliten mener at oljevirksomheten har gitt Stavanger en sentral plass på det europeiske kartet. «Stavanger-folk har mye å være stolte over.» Personer i denne gruppa trekker fram oljebaser og messen Offshore Northern Seas som svært positive etableringer. De ser ikke nytten av Rogaland Kunstmuseum, Stavanger kulturhus og renoveringen av Gamle Stavanger.

KULTURELITENhar motsatte valg. Lennart Rosenlund ser også på etableringen av Oljemuseet i det sentrale Stavanger som et resultat av maktkampen. Domkirken var en fysisk manifestering av makt i det gamle, historiske Stavanger.

- Oljemuseet er blitt et uunngåelig monument over oljeindustriens velsignelser og dens trofaste tjenere - den lokale økonomiske overklassen, sier Rosenlund.

Han påpeker at penger og kultur har gått hver sin vei. Svært mange barn av arbeidere, småkjøpmenn og bønder har foretatt en svimlende sosial reise og endt opp i det bedrestilte småborgerskapet. Kultureliten har tapt mange posisjoner, og deres barn har ofte valgt yrker innen offentlig sektor.

På 70-tallet hadde en nyutdannet lærer, økonom og tekniker omtrent den samme sosiale posisjonen i Stavanger. Slik er det ikke lenger.

- Jeg er sjøl et bevis på utviklingen, forteller Rosenlund.

- For 25 år siden kjente jeg svært mange med økonomisk posisjon. Kontakten er borte. Jeg vet ikke hva de er interessert i.

- Hva blir konsekvensen av et slikt nytt klasseskille med nokså tette skott mellom gruppene?

- Jeg påpeker bare det som skjer. Uansett kan vi ikke henge opp fortida som et ideal. Da havner vi i ei nostalgi-saks som ikke leder noe sted, framholder Lennart Rosenlund.