UENIGE: Bare SV-leder Audun Lysbakken vil gjeninnføre arveavgiften. KrF-leder Knut Arild Hareide er imot. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
UENIGE: Bare SV-leder Audun Lysbakken vil gjeninnføre arveavgiften. KrF-leder Knut Arild Hareide er imot. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpixVis mer

Skattelistene 2017:

Du vil ikke tro hvem av disse som kjemper for at vi skal være vår egen lykkes smed

Dessverre er SV nesten alene om å ta kampen for arveavgiften.

Kommentar

Da Audun Lysbakken og Kari Elisabeth Kaski i går presenterte SVs alternative budsjett, var gjeninnføring av arveavgiften en sentral del av partiets skattepakke.

Timing var upåklagelig. I går morges ble også de årlige skattelistene sluppet. I år som i fjor, og året før der, har topplista et sterkt innslag av arvinger.

De som med professor Kalle Moenes ord, kan gå på arv mens andre går på NAV. Som ikke akkurat kan sies å ha vært sin egen lykkes smed.

Ikke at det nødvendigvis var det som seilte gjennom SV-ernes hode da de bestemte seg for at arveavgiften bør opp.

Sett bort ifra en linje i Fremskrittspartiets valgkamplåt fra 2009, er det lenge siden det har vært en gjennomgangsmelodi i norsk politikk, at man skal være «sin egen lykkes smed». I dag selger partiene fra høyre til venstre oss politikk hvor staten skal gjøre livene våre bedre.

Likevel har begrepet opplevd en uventet renessanse denne høsten. I sin kamp for å ta partiet sitt mot venstre, gjorde KrF-leder Knut Arild Hareide det til en viktig del av sitt retoriske arsenal.

«Individualismen vi finner i liberalismen på høyresiden i norsk politikk, bekymrer meg. Den gjør enhver til sin egen lykkes smed», skriver Hareide i boka si. På fylkesårsmøter og i avisspaltene har bekymringen vært gjentatt og gjentatt.

Uroen bør som sagt ikke holde Hareide våken om natta. Selv om han tapte kampen, er det ingenting som tyder på at det var liberalismen som vant. Tvert om. Om noe er individualisme og liberalisme på vikende front, også på norsk høyreside.

Men de som søker det, kan altså finne en slags trøst i SVs skatteopplegg. Partiet vil innføre arveskatt. Sammen med Rødt er partiet de eneste som vil gjeninnføre den mest individualistiske skatten i verktøykassa, som forsvant i 2014.

Med en skarpere og bedre innretning enn før 2014 ville det vært en glimrende idé. Arveavgiften er tross alt en av de bedre skattene vi har. Kanskje den beste. Å utjevne medfødte forskjeller er en grunnleggende oppgave for en liberal stat. Og hvorfor ikke skatte dem som får penger uten å ha gjort noen som helst, når skatten på å tjene egne penger ellers er så høy?

Men ikke bare er den egalitær og rettferdig, den har også minimal effekt på insentivene for å enten jobbe eller skape jobber. Heller motsatt. Norsk forskning har vist at å motta stor arv har stor betydning for hvor mye vi jobber i åra etter. En bedre måte å finansiere statens utgifter finner man knapt.

Få ganger blir betydningen av arv i det norske samfunnet så tydelig som når skattelistene kommer. Selv om vi produserer milliardærer nok til å slå USA når det gjelder dollarmilliardærer per innbygger, er sirkulasjonen i beholdningen svak. I livets lotteri er det å bli født milliardærarving med norsk pass blant de gjeveste premiene.

En arveavgift ville neppe satt en stopper for arvingens dominans på toppen av skattelistenes formuesrangering. Men den ville gjort samfunnet litt mer rettferdig.

Dessverre er det få som er enig med SV om arveavgiften, på begge sider av politikken. Kanskje hadde det ikke vært så farlig om vi i større grad hadde vært vår egen lykkes smed?