Due blant haukene

«Helhetlig fredsskaping», det er Norges ideologiske bidrag til FN, idet landet over nyttår inntar en beskjeden plass i Sikkerhetsrådet. Er det noen der som vil lytte? Og så blir det trolig uriasposten som leder for sanksjonskomiteen for Irak. En må være diplomatisk for å klare seg som...

- Først og fremst er det viktig å ha realistiske forventninger til hva Norge kan få til i Sikkerhetsrådet. Det sier jeg med store bokstaver! Som man sa i Canada: «Det er fortsatt kriger i verden, til tross for at Canada har sittet et år i Sikkerhetsrådet.» Det samme vil nok gjelde for Norge.

På denne måten uttrykker statssekretær Raymond Johansen i Utenriksdepartementet Norges dyd av nødvendighet - beskjedenhet - foran et år der Norge både tar fatt på to år i Sikkerhetsrådet og i april overtar ledelsen av KFOR-styrken i Kosovo for et halvt år.

JOHANSEN LEDER den stabsgruppa på et dusin personer eller så som hver morra klokka halv ni møtes i Utenriksdepartementet for å forberede og prioritere arbeidet i Sikkerhetsrådet. De skal utarbeide et klart politisk budskap fra Norge.

Norges faste delegasjon til De forente nasjoner er styrket med seks stillinger. Hele huset på 7. juni-plassen i Oslo og alle ambassadene jorda rundt har fått beskjed om å prioritere og å rette blikket mot Sikkerhetsrådet. Ambassadene fra Argentina og Sør-Afrika til Japan og Canada må varsle om saker som kan komme opp, og når Sierra Leone igjen kommer på Sikkerhetsrådets bord, må saksansvarlig på huset møte i stabsgruppa til Johansen.

- De seks timene som vi ligger foran New York i tid, er viktige. De skal vi utnytte, sier Johansen.

ETTER ALT Å DØMME får Norge uriasposten som leder for sanksjonskomiteen for Irak. Det avgjøres tidlig i januar. Det vil si: Norge som land blir medlem av Sikkerhetsrådet, mens Norges FN-ambassadør, Ole Peter Kolby, personlig kan bli leder for Irak-komiteen. Like vanskelig blir det.

- Vi har sagt at vi er tilgjengelige for å ta oppdraget. Jeg blir ikke overrasket om vi får det, sier Raymond Johansen.

Stadig flere kritiske røster verden over sier at FNs straffetiltak har hovedskylda for noe nær et folkemord i Irak, stikk i strid med FNs formål. Sikkerhetsrådet er splittet: Frankrike, Russland og Kina ville oppheve straffetiltakene øyeblikkelig, men «de transatlantiske søskenbarna», USA og Storbritannia, vil beholde dem samtidig som de bomber videre. Imens fortsetter irakerne å dø.

- Det er ingen tvil om at straffetiltakene har hatt ei menneskelig slagside. Men det er også sant at regimet i Irak har fått mer penger og videre rammer for å bruke pengene til sosiale tiltak. Det er for drøyt å si at Saddam Hussein har brukt disse mulighetene fullt ut. Det er galt å legge skylda ensidig på straffetiltakene, sier Johansen.

ILLE VAR DETTE i utgangspunktet, verre blir det takket være hjelpeløs opptelling av stemmer i delstaten Florida i USA. Dermed overtar George W. Bush som president for Norges nærmeste allierte. Etter hva vi har hørt av Bush og hans utenrikspolitiske rådgivere i valgkampen, og etter hva vi vet om republikanernes syn på FN, kan det se ut som Norge og USA har stikk motsatt syn på FNs rolle i sin alminnelighet.

Det lille den nye presidenten har brydd seg om utenrikspolitikk, har han vel i stort monn fra faren. Bush den eldre «vant» Golfkrigen, likevel uten å få has på Saddam Hussein, og hans forsvarssjef fra den samme krigen, Colin Powell, er nå sønnens utenriksminister. Attpåtil er vår historisk nest nærmeste allierte, Storbritannia, også den nest verste hauken.

- Nei, det blir ingen lett jobb. Vi må hele tida konsultere de andre medlemmene i rådet. Vi kan ikke endre straffetiltakene fordi vi leder komiteen, den skal følge opp vedtakene i rådet, sier statssekretæren.

- Det har vært snakk om å innføre såkalte «lure straffetiltak». Hva ønsker egentlig Norge å gjøre med Irak?

- Vi må gå dypere inn i dette. Norge må få med andre land på å myke opp straffetiltakene. Jeg håper vi får det til, men det er for tidlig å gå i detaljer. Det er litt for eplekjekt av meg nå å si hva vi skal endre, sier Johansen.

ÅPENBART HAR MAN sett til Angola, som Norge heller ville ha ansvaret for enn Irak. I Angola har FN forsøkt å ramme lederne for UNITA-opprørerne og deres familier ved å nekte dem innreise i andre land, fryse bakkonti, nekte barna studieplasser i utlandet og liknende. Men Angola og UNITA er svært forskjellig fra Irak og Saddam Hussein. I alle fall tenker en på målrettede tiltak mot Iraks ledere personlig.

Kanskje kan tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg komme til hjelp. På oppdrag fra generalsekretær Kofi Annan skal han lede ei gruppe som skal granske straffetiltakene mot Irak og komme med forslag.

Hvor vanskelig alt er viser den absurde historien om Iraks oppkjøp i leketøysbutikker i USA av 1400 PlayStation2, en spillemaskin som produsenten Sony i Japan frykter kan brukes til militære formål.

Til forskjell fra hva folk gjerne tror, blir Afrika særdeles viktig for Norge nå. I fjor var hele 60- 70 prosent av sakene på Sikkerhetsrådets dagsorden fra Afrika. Derfor bygger nå UD opp kunnskap om Afrika, utenfor det området i Øst-Afrika som har vært mangeårig mottaker av norsk bistand. FN-operasjonen i Øst-Timor var stor og dyr, der FN måtte påta seg statlige oppgaver for å bygge opp landet fra bunnen. I flere afrikanske land er tilstanden like ille. Øst-Timor er ei halv øy med drøyt 800 tusen innbyggere. Hvis FN skal bruke tilsvarende mye penger og krefter i Kongo med snart 52 millioner innbyggere...

Canada, som nå trer ut av Sikkerhetsrådet, hadde som valgspråk «menneskelig sikkerhet», med en tanke om å beskytte enkeltmennesker. Men det smakte for mye av innblanding i andre lands indre anliggender for land som India og Kina. Norges ideologiske bidrag skal være «helhetlig fredsskaping».

- I DETTE LIGGER DET flere komponenter for å skape bærekraftig fred. Dette er forebygging av konflikter gjennom nødhjelp og langsiktig utviklingshjelp. Det er å støtte opp under skjøre fredsprosesser. Det er FNs fredsbevarende styrker, forklarer Raymond Johansen. Norge har her stor troverdighet, mener han, og viser til Midtøsten, Guatemala, Sri Lanka og Colombia, hvor Norge har vært og er en pådriver for fred.

Ikke lett noen av de stedene der, men nå blir det Irak.

Kunne Norge si takk for sist til Florida, der det bor så mange Castro-hatske kubanere, og ta opp USAs blokade av Cuba i Sikkerhetsrådet, tro?

- I Sikkerhetsrådet? Det hadde vært spennende, mumler Raymond Johansen og tar en kraftig slurk kaffe.