Duellen Like muligheter!

SV ER KJENT som det partiet som er mest opptatt av skole. Vi har store ambisjoner på kunnskap. Hvis SV gjør et godt valg, skal forskjellen merkes fra barnehage til høyere utdanning, for dem som ønsker etter- og videreutdanning og innen forskning og utvikling. Høyre har satt spor etter seg i norsk skole. Nedskjæringene merkes i mange klasserom. Ferske tall fra KS viser at ressursinnsatsen i grunnskolen har sunket de siste åra. Mens det var 74,2 årstimer til undervisning per elev i 2001, var det kun 73,1 i 2004. SV har de pengene som Kjell Magne Bondevik og Erna Solberg mangler for å gjennomføre et ekte kunnskapsløft. Høyre har brukt de store pengene på skattelettelser og ikke på utdanning. Det har vi ikke råd til i fire nye år. Nå må det satses på det som er viktigst for framtida - nemlig kunnskap.SV vil skape en ny skoledag. Den skal ha flere timer, gratis skolemåltid, mer fysisk aktivitet, mindre elevgrupper og mer praktisk opplæring. Det vil gi mer læring for alle. En moderne fellesskole betyr ikke at alle skal behandles likt. Forskjellige barn trenger ulik opplæring. Det er nødvendig for å gi alle elever like muligheter. Det skjer ikke i dag. Innenfor dagens trange rammer øker forskjellene mellom elevene. I stadig sterkere grad blir elevenes hjemmebakgrunn avgjørende for læringsutbytte og trivsel. Investering i utdanning er lurt fordi samfunnet trenger kompetanse og kunnskap for framtida - men det er også en investering i et mer rettferdig samfunn. Skolen må møte alle elever med utfordringer de må strekke seg for å mestre, men som er innen rekkevidde. Det krever ikke bare dyktige lærere, men også flere lærere.

DET ER MER som skiller Høyre og SV i skolepolitikken enn at vi faktisk har vilje til å prioritere dette i budsjettene. SV har et bredere kunnskapssyn. Vi ønsker også å forsterke innsatsen i kjernefagene, slik at alle elever blir i stand til å lese, skrive og regne. Det er viktig for å tilegne seg ytterligere kunnskaper. Men skolen må være noe mer: Den må formidle verdier og kultur, og den må styrke elevenes selvfølelse og den må lære elevene å fungere sammen med andre. Når regjeringen har definert disse ferdighetene bort fra den kjernekompetansen de mener elevene skal tilegne seg, på tvers av anbefalingen fra kvalitetsutvalget, er det uttrykk for et snevert og tradisjonelt kunnskapssyn. Det er ingen motsetning, men en sammenheng, mellom faglige ferdigheter og sosial forståelse.

ETTER MIN MENING er dagens ordning med nasjonale prøver en dårlig løsning. Det vi trenger å vite om norsk skole, er om den er i stand til å bringe elevene fram til de læringsmål vi setter. Det kan vi finne ut med å teste et utvalg av elevene, og resultatet trenger ikke å offentliggjøres. Lærerne trenger å vite hva deres elever behersker eller ikke behersker, men verken Kristin Clemet eller den neste utdanningsministeren har behov for å vite hva hver enkelt elev kan.SV vil ha en moderne og krevende fellesskole, hvor hver enkelt blir sett. Skal dette lykkes, må skolen prioriteres - ikke bare i ord, men også i penger. Vi gleder oss til å ta fatt på oppgaven!