Dukk og rull!

«Turbo» er fart og moro for kidsa. Og en søt hyllest til vennskap.

SUPERGLI: Theo er verdens raskeste snegle og har store drømmer.
SUPERGLI: Theo er verdens raskeste snegle og har store drømmer.Vis mer

FILM: «Turbo» druknet halvveis i flommen av påkostede sommerfilmer i USA og hadde fortjent en bedre skjebne. Men svir man av en snau milliard kroner på halvannen time dataskapt animasjon, tar man en sjanse.

Det starter i sneglefart. Theo er en dagdrømmende hagesnegle som lever sammen med broren Chet og de andre blautdyrene i forstadshagen. Det er en brutal verden der flere snegler blir tatt av angripende kråker i løpet av morgenmøtet under tomatbuskene, biller knuses under trehjulsykkel og kråker smadres mot bussvindu. Men traumatiserende for målgruppa er det trolig ikke. Hvilken 7-åring har ikke gjort en bille fortred?

Indy 500
Sneglelivet går sin treige, kleblige gang, men så blir Theo sugd gjennom en turbomotor og etterpå er han ikke seg selv. Han har fått en egen glød bak i sneglehuset og en rasende toppfart. Deretter blir han fanget av tacobilsjåfør Tito og må delta i baneløp mot andre supersnegler. Derfra er ikke veien lang til Indi 500, et av klodens største billøp.

Regissør David Soren er debutant og spiren til «Turbo» oppsto da Dreamworks lanserte en konkurranse blant sine ansatte. Soren foreslo «Fast and Furious» for snegler og vant.

«Turbo» er en film skapt for fart, som det heter. Er du sju år og glad i billøp, har du kommet til riktig sal. I tillegg har filmen en god del sjarm og handler selvsagt om vennskap og hva man kan oppnå i felleskap.
Men hovedingrediensen er fart. Full guffe. Hopp og sprett. Knall og fall, med stunts utført av ressurssterke snegler som har utviklet oppfinnsomme metoder for å overvinne sin innebygde treghet.

Gode stemmer
Våre venners hovedfiende er den franske mesteren Gass. Han er i utgangspunktet Theos helt, men etter hvert kommer hans indre Rudolf Blomstrupmoen til syne og han viser seg å være en franskmenn som ikke liker snegler.

«Turbo» har en rekke rollefigurer, både snegler og mennesker, og deres animerte særpreg styrkes gjennom gode norske stemmer og en rekke aksenter og dialekter. De hjelper hverandre og når det er fare på ferde, roper de: Dukk og rull!