Dum, dummere

Parodisk dårlig politiaction.

FILM: En halvtime ut i filmen skjer det. Keanu Reeves’ partner blir skutt og drept av to maskingeværbærende, maskerte gangstere. 35 kuler gjennomborer kroppen hans. Gangsterne rører ikke Reeves, men forlater åstedet. Det er tragisk og dramatisk, og Reeves kaster seg over sin sveitserostlignende, blodsiklende kompis, ser ham i inn i de skjelende øynene og sier, «du kommer ikke til å dø, kompis». Han sier det med samme innlevelse som en matlei, kvinnelig resepsjonist. Og jeg ler. Høyt. Herfra kan det bare gå en vei, tenker jeg. Og det gjør det. Nedover.

Uten samvittighet

At Keanu Reeves har gjort karriere i Hollywood er et lite under. Mannen har ett ansiktsuttrykk, er stiv som en stokk og har diksjon som Vidar Theisen. Jo da, han har komisk talent, og kunne fint gjort karriere som marihuanarøykende birolleinnehaver i diverse kultkomedier. Men nei, i stedet velger han stadig å spille «the strong, silent guy». Noe som kanskje fungerte den gang Reeves var den nye vinen. Vel, vinen har surnet. Til eddik.

Samtidig har Reeves vært flink til å velge relativt kledelige roller. I «The Matrix» spiller han en ekstremt asosial datahacker. En person som snakker HTML og JavaScript og lite annet.

Og denne gangen spiller han politietterforskeren Tom Ludlow, mannen uten samvittighet, som rydder de kriminelle av veien før de lovlydige politimennene gjør det. Det høres ut som et plott for en superheltfilm, men «Street Kings» er alt annet enn super.

Opplagte vendinger

Manuset ble skrevet av kriminalforfatteren James Ellroy («L.A. Confidential») tidlig på nittitallet. Det synes ikke. Dette er så langt ifra stilfull film noir og stemningstett detektivromantikk du kommer. Kanskje er det de utallige omskrivningen som har skylden? Det eneste som er sikkert er at filmen er blitt skrinlagt en rekke ganger tidligere, og at den relativt ukjente David Ayer har tatt over regitømmene. Resultatet er lettfattelig action, med haltende dialog og opplagte vendinger. Man skjønner hvem skurken er etter få minutter, og himler med øynene over at Reeves ikke gjør det samme.

Har ikke Hollywood lært en skit av «The Wire»? Tydeligvis ikke. I stedet er det rake veien til nittitallets, endimensjonale politiaction. Til maskingeværsalver, blod og dumhet. Altfor mye dumhet.