Anmeldelse: «Syng»

Dum og deilig dyre-«Idol»

Animasjonsfilmen «Syng» rører og morer mest da konkurranse blir konsert. 

Dum og deilig dyre-«Idol»
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

FILM: Denne meget fornøyelige animasjonsfamiliemusikalen følger sitt eget imperativ i bydeformen «syng» og stemmer i ved enhver sprekk i fortellingen. Et vegg-til-vegg sangteppe går opp på det en gang majestetiske musikkteateret til koalabjørnen Buster Moon (Matthew McConaughey), og et vell av sangglade typer tropper opp til audition for å vinne en tilsynelatende god sum penger i en stor sangkonkurranse. Men som kompisen Eddie (John C. Reilly) spør: «Who wants another one of those?» Jeg må også si jeg var en smule skeptisk da forhåndsreklamen skrøt av hele «85 hitlåter» (!) på repertoaret. Men desto hyggeligere er det at jeg stadig ble sittende med et smil om munnen, og jammen reiste ikke gåsehuden seg også på et tidspunkt av kombinasjonen animert dyr og menneskelig stemme, med nylig avdøde Leonard Cohens «Hallelujah» slynget acapella utover byen.

Kjente karakterer

Karakterene i filmen er vi blitt kjent med gjennom de siste tiårenes mange sangkonkurranser på tv, som «Idol». I dyrs drakt er de mennesketyper som gjerne går igjen, slik at en ganske kjapp karakterisering gir tilstrekkelig følelsesmessig tilkobling. Åpningen skaper et flettverk, en kaleidoskopisk bysymfoni, der fortellingen flyr fra én karakter og inn vinduet til en annen. Til audition hos Moon kommer så ulike interessante typer: Johnny (Taron Egerton), sønn av en gangstergorillagjengleder, en gatehjørnesmørsanger, som takler «All of Me» av John Legend og «I’m Still Standing» av Elton John; tenåringen Ash (Scarlett Johansson), et rockepinnsvin, som slynger piggene ut som om de var trommestikker; saksofonmusa Mike (Seth MacFarlane), en bitteliten men oppesen crooner som skylder noen skumle bjørner penger; 25-barnsmoren Rosita (Reese Witherspoon), dobbeltarbeidende gris og husmor, som automatiserer morgenrutinene for å nå øvingen, går på trynet, men finner sine «True Colors» med «Bamboleo» på et supermarked; og den engstelige elefanten Meena (Tori Kelly), som baker kake og ber om en ny sjanse, men må overvinne frykt for å bestige scenen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer