-Dumt av Ap

-Oslo Arbeiderparti dummer seg noe alldeles forferdelig ut med helgas Bjørvika-vedtak. Oslopartiet er mer interessert i byutvikling enn i opera og ballett. Nå er det pinlig å være medlem av Arbeiderpartiet, sier tidligere operasjef og Ap-medlem gjennom nær 60 år, Gunnar Brunvoll (73).

Helgas årsmøtevedtak i Oslo Arbeiderpartis om å gå inn for ny opera i Bjørvika har opprørt operapioneren og det trofaste arbeiderpartimedlemmet Gunnar Brunvoll.

Skandale

- Jeg har ikke noe annet ord for dette enn pinlig. Jeg skammer meg over at Oslopartiet fortsetter dette her. Det Oslo Ap gjør er å trenere operasaken. Oslo Ap er kun opptatt av å byutvikle Bjørvika. De bryr seg ikke om opera i det hele tatt. Derfor er det forferdelig at deres vedtak kan få hele saken utsatt. Dersom Arbeiderpartiet sammen med Fremskrittspartiet torpederer byggingen av ny opera, er det ren skandale. Da har arbeiderbevegelsen sviktet sin arv og sin kultur. Men jeg har håp om at Ap-politikerne på Stortinget tar til fornuft, sier Gunnar Brunvoll.

Det er ingen hvem som helst som uttaler seg. Gunnar Brunvoll er en av de mest ihuga operaentusiaster Norge og arbeiderbevegelsen har hatt - og har. Som hjemvendt flyger etter krigen dro sønnen til Arbeiderbladets annonsesjef på ny igang arbeidet for opera i Norge. De var to om det, Gunnar Brunvoll og broren Jonas, bass-baryton og kjent operasanger. I 1950 stiftet de Norsk Operaselskap, forløperen til Den Norske Opera.

For folket

- Arbeidet med å få en egen opera i Norge hadde pågått siden Ole Bull og Bjørnson. Hele hemmeligheten med at vi etterhvert fikk det til var at vi samarbeidet med kor og orkestre over hele landet. Oppsetningene i Oslo var bare en del av Operaselskapets arbeid. Nesten viktigere var samspillet med amatørbevegelsen og forankringen i distriktene. Vi lagde opera i norske byer der så å si hele byen hadde vært med.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da Den Norske Opera kom overtok den hele dette apparatet. Kulturminister Anne Enger Lahnstein har skjønt hva Den Norske Opera betyr ut over landet, og at den må ha skikkelige arbeidsforhold. Også innen arbeiderbevegelsen var det tidligere full forståelse for dette. Operaen i Oslo er et nasjonalt anliggende, fremholder Brunvoll.

Ap-topper

Han forteller om hvordan Ap-toppene etter krigen oppmuntret ham og broren. Etterhvert fikk de Operaen inn som egen post på budsjettet.

- Ingen av dem hadde sett en opera, men de var veldig kulturinteresserte. Alle i Ap dengang var positive til en egen institusjon for opera og ballett. Sang og musikk har dessuten alltid stått sentralt i arbeiderbevegelsen. Einar Gerhardsen, Oslos ordfører Brynjulf Bull, de senere ministrene Lars Moen og Helge Sivertsen ga oss alle solid støtte. Werna Gerhardsen ble etterhvert glødende styremedlem i Operaen. Hun sa den største opplevelsen hvert år var Operaens julebord da alle reiste seg opp og sang Deilig er jorden.

Nasjonal sak

- Derfor har jeg tro på at Ap's stortingsgruppe ikke lar seg diktere av et flertall i Oslo Ap. Nytt operabygg er ingen Oslo-sak. Vestbanetomta ligger klar og venter. Jeg håper operatilhengere over hele landet tar kontakt med sine stortingsrepresentanter og ber dem stemme for Vestbanen. Tomta er fenomenal. Det er nå vi har sjansen, understreker Brunvoll.

Han vet selv hvor kummerlige forholdene er i dagens opera i Folketeaterbygningen. Brunvoll satt som direktør i Operaen fra 1958 til 1979. Han var operasjef i åra 1973 til 1977.

Han sto på Fornebu i 1958 da vår verdensstjerne Kirsten landet for å tiltre som vår første operasjef.

- Flagstad var en myndig dame og fin å samarbeide med. Hun ledet Operaen fra sin suite på Grand Hotel den første tiden. Hun belastet forøvrig ikke Operaen for suiten, og tok dessuten ikke ut lønn. Hun sa hun ikke trengte pengene. Hun ville at lønnen skulle gå til stipendiatstillinger i Operaen for unge talenter.

Sint

Etter nærmere 50 år i operakunstens tjeneste, er det fremdeles én ting som gjør Brunvoll sint. Det er når opera stemples som elitistisk.

- Det er ikke overklassen som forsyner verden med operasangere. Flere norske operasangere kommer fra arbeiderhjem på Østkanten, noen er prestebarn fra Vestlandet. De som mener Operaen er for snobben, kan ikke ha opplevd ballettforestillinger hvor elleville ungdommer fra hele byen hviner av entusiasme.

At ikke alle nordmenn går i Operaen, er jo ikke Operaens feil. Hva er galt i at noen tilbud ikke benyttes av alle?

Spørsmålet er om man klarer å begeistre publikum. Da er det mindre viktig om det sitter en millionær eller en industriarbeider i salen.

Mosjon

Gunnar Brunvoll håper partiet han har vært medlem av siden guttedagene nå skjerper seg.

- Jeg har begynt å gå mosjonsturer én time hver dag for å leve så lenge at jeg får oppleve Operaen på Vestbanen i år 2005. Dersom Arbeiderpartiet bidrar til at saken utsettes igjen, slutter jeg å mosjonere. Da er det ikke noe poeng lenger, sier Gunnar Brunvoll.