Dumt om Fellini

Nok en pompøs nederlender - som her tukler med Fellini.

BOK: Regissørlegenden Federico Fellinis forhold til skuespilleren Gala Vandemberg er utgangspunkt for denne biografiske romanen lagt til Roma.

«Løven drømmer» handler om vakre, epileptiske Gala som ikke kan elske uten å straffe, og polygame Fellini (her riktignok dårlig skjult under navnet Snaporaz, også den eneste med fiktivt navn) som elsker både Gala og sin kone. Likeså det underlige forholdet Gala har til sin elsker, som hun ikke elsker med, til en slem hallik og en snill horekunde. Her møter vi også kvinnebedåreren Marcello og Sophia Loren.

Litt dum

Riktignok gir Japin oss innsikt i syttitallets filmmiljø i Roma, og kanskje også i Fellinis filmer og biografi - og i et voldsomt kjærlighetsforhold. Men hvorfor må han mase sine egne fortolkninger inn i Fellini selv - og dermed la Fellini (Snaporaz) framstå som uhyre pompøs og nærmest litt dum når han tvinges til bare å bruke forblommelser som «For disse tankene gjelder egne regler. De er forseglet i tiden. Slik som jeg». Til alt overmål lar Japin oss følge ham like inn i døden. ( «Morgenen etter visningen blir jeg erklært hjernedød. »)

Bikker over

Dette er den tredje oversatte nederlandske romanen jeg leser på kort tid (etter Nooteboom og Mulisch). Et fellestrekk er at de er uhyre pratsomme, stilistisk forblommet og litterært pompøse. Er det slik at deres puritanske stramhet bikker over i sin motsetning når de liksom skal bli «litterære»? Eller har det nederlandske språk en dobbeltbunn som vårt noe karrige norsk ikke kan favne?

Kanskje er det så enkelt som at norske forlag har dårlig smak.