Like viktig: Jeg har en drøm om at fedre en gang blir anerkjent som like viktige omsorgspersoner som mødre, også etter samlivsbrudd, skriver artikkelforfatteren. Foto: privat
Like viktig: Jeg har en drøm om at fedre en gang blir anerkjent som like viktige omsorgspersoner som mødre, også etter samlivsbrudd, skriver artikkelforfatteren. Foto: privatVis mer

Debatt: Delt omsorg

#DuOgJegPappa

Barneloven og politikerne er helt ute av takt med samfunnsutviklingen. Delt omsorg og kjærlighet fra begge foreldre er barnets beste. 

Meninger

Jeg har en drøm om at fedre en gang blir anerkjent som like viktige omsorgspersoner, også etter samlivsbrudd. Men drømmen virker fortsatt fjern. Barneloven følger ikke opp barnets behov for omsorg og kjærlighet fra begge foreldre etter samlivsbrudd.

Endringsforslagene er et lite, men viktig skritt i riktig retning. Barne- og likestillingsminister Solveig Horne skal ha honnør for å ville styrke barns rett til å se både far og mor, men lovverket har fortsatt mange svakheter som kan avskjære den viktige kontakten mellom far og barn.

Antakelsen om at mor er den beste omsorgspersonen lever i beste velgående, ikke minst i domstolene, familievernet, barnevernet og hos Barneombudet («mødreombudet»). Ja, selv politikere er oppsiktsvekkende skeptiske til de svært moderate forslagene til en ny barnelov og viser lite engasjement for barns rett til to foreldre.

Vi må slutte å omtale far som sekundæromsorgsperson. Jeg er pappa! Ikke helgepappa. 35 år etter morspresumpsjonen ble tatt ut av barneloven lever den fortsatt i beste velgående: 21 prosent norske samværsfedre har ikke samvær med barna sine en vanlig måned, 66 prosent av barna med foreldre som ikke bor sammen, bor fast hos mor. Åtte prosent bor fast hos far, og 26 prosent har delt omsorg – en tredobling av delt omsorg på ti år.

Fravær av kontakt med far er en stor risikofaktor for barns utvikling. En stor norsk studie viser at barn som mister kontakten med en av foreldrene sine etter samlivsbrudd, oftere sliter med psykiske helseplager: «Det er ikke selve skilsmissen som er årsaken til de psykiske plagene, men det at barn mister kontakten med én av foreldrene, som oftest far». Forskerne mener norsk barnelov åpner for en skjevfordeling: «Delt bosted kunne i stedet vært hovedregelen», fremhever de.

Dette understøttes også i tre metastudier (her, her og her) som finner at barn som lever under delt omsorg kommer bedre ut på en rekke områder. Barn som lever i delt omsorgsordning rapporterer også signifikant lavere nivå av stress sammenlignet med barn som hovedsakelig bor med én forelder, viser et svensk studie.

I lovforslaget er det oversett at domstolene mangler adgang til å pålegge delt omsorg, jamfør § 36, 2. ledd. Mor eller far som ønsker konflikt kan tilpasse seg taktisk til loven og tvinge fram en avgjørelse der en godt fungerende delt omsorgsordning avvikles til fordel for fast bosted hos den ene. For barn under sju år er budskapet til domstoler og advokater at delt omsorg er uaktuelt. Det er kun to dommer av de mange tusen avgjørelser om barnefordeling siden 2010 at delt omsorg er besluttet.

Avgjørelsen om å flytte med barnet bør legges under foreldreansvaret slik et flertall i Norges offentlige utredninger av 2008 foreslo. Ofte er det en belastning å flytte. Barnet blir skilt fra én av foreldrene, fra venner, skole, nærmiljø og ofte familien på farssiden. Her svikter departementet barna. Det foreslås riktignok å utvide varslingsplikten fra seks uker til tre måneder samt å innføre en meklingsplikt ved uenighet. Men hvor er sanksjonene når varslingsplikten ikke overholdes?

Meklingsplikt er positivt, men i realiteten videreføres dagens praksis fordi mor uansett kan overkjøre far i meklingen og flytte med barnet. Barnet vil da betale prisen ved at det mister kontakt med far eller utsettes for belastningen ved en rettssak. SINTEFs rapport fra 2011 viser at fedre er mindre fornøyd med mekling enn mødre da utfallet er at «mor ofte får daglig omsorg, mens far får samværsrett». Meklingsordningen bidrar også lite til å løse konflikter. Kun tre av ti som er sterkt uenig i utgangspunktet finner en løsning i løpet av meklingen.

Det foreslås felles foreldreansvar også om foreldrene ikke bor sammen. Det er særdeles positivt. Men problemet er at mor enkelt kan nekte far felles foreldreansvar ved å folkeregistrere foreldreansvaret på seg selv alene innen ett år. Det er ingen krav til begrunnelse for å frata far foreldreansvaret. Dette er grov forskjellsbehandling av fedre og et svært inngripende tiltak som reiser flere rettssikkerhetsspørsmål.

Gjøvik tingretts uttalelse til høringen er at økningen i foreldretvister skyldes at fedre i større grad ønsker å være en aktiv del av barnas liv, også i tilfeller hvor foreldrene ikke har vært gift. Mors sanksjonsmulighet er derfor egnet til å skape enda mer usikkerhet og konflikt. Det er ikke til barnets beste. Ordningen kan bli misbrukt til å presse ut far. Den eneste muligheten for far er å gå til rettssak. Søksmålsbyrden bør i stedet legges på den som vil frata den andre felles foreldreansvar, være seg far eller mor.

Dagens regler legger opp til en kamp om barna hvor mor får monopol på omsorgen. Fars underordnede foreldrerolle skaper ofte en unødig usikkerhet og redsel for at mor uten forvarsel flytter med barnet til en annen del av landet. Denne usikkerheten virker konfliktopptrappende og hindrer at samværsavtaler inngås i minnelighet. Derfor trenger vi et regelverk som sikrer at far og mor kan forhandle om samvær på like premisser. Det vil redusere konfliktnivået og øke muligheten for å oppnå en avtale gjennom dialog.

Med delt omsorg vil barna ha større mulighet for å bli hørt. Da kan ikke den ene av foreldrene avskjære den andre totalt, slik det er mulighet for i dag. Bare slik kan barna sikres gode relasjoner til begge foreldre. Delt omsorg bør være hovedregelen etter samlivsbrudd inntil annet er avtalt eller avgjort av en domstol. Barna blir da skjermet fra å bli brukt som et verktøy i kampens hete etter samlivsbrudd.

Barneloven må i sterkere grad vektlegge forskingsfunn og barnets behov for omsorg og kjærlighet fra begge foreldre – i hverdagen og i dagliglivet. I en undersøkelse gjennomført av Ipsos mener ni av ti spurte at foreldrenes likeverdige rolle overfor barna bør bestå, også etter et samlivsbrudd. Tiden er overmoden. Kjære politikere: Deler dere drømmen vår?