ANMELDELSE: Da den etter hvert berømte spanske forfatteren Enrique Vila Matas var en ung mann på 1970-tallet, dro han til Paris, med Ernest Hemingways memoarer fra den franske hovedstaden, «En varig fest», i kofferten. Tilfeldighetene gjorde at han leide hybel i en bygård der han hadde den franske dikteren Marguerite Duras som nabo. En dag tok han mot til seg og spurte henne om hun hadde noen gode råd til en mann som håpet å bli forfatter.

- Ah, noen gode råd, sa hun og ba spanjolen sitte ned i oppgangen. Hun stumpet sigaretten sin og gikk mot kontoret sitt, «med en mystisk mine», som Vila Matas skriver i sin bok «Never an End to Paris». Etter et minutt kom hun tilbake med en papirlapp som kunne minne om en resept og sa at den kunne komme til nytte.