Rundt 1916 startet den første av en lang rekke kunstnere sitt virke i avisa. Per Krohg, sønnen til Christian og Oda Krohg, tegnet ikke bare den klassiske reklameplakaten med en mann som står bredbent og leser dagens avis; han beriket avisa med teatertegninger, en av de klassiske sjangrene innen avisillustrasjon.

For den tidas lesere, som var vant til tette, kompakte spalter fra topp til bånn i avisa, side opp og side ned, må det ha vært forfriskende med et slikt avbrekk. Tegningene ble avisas lunger, et pustehull i den massive tekstopphopningen. Krohg tegnet ikke bare skuespillere, han leverte også vignetter til andre sider, for eksempel sporten.

En rekke sjangrer

Tegningen har forskjellig funksjon i ei avis. Foruten den tradisjonelle teatertegningen, foredlet av Thoralf Klouman i mellomkrigstida, ble det mer og mer vanlig med portretter, politisk satire, humoristiske tegninger, tegneserier, stemningsbilder og illustrasjoner til nyhetsartikler. Enkelte behersket hele registeret, andre spesialiserte seg på en eller flere av av disse edle grenene.

Den mangeårige redaktøren Einar Skavlan hadde mange venner blant kunstnere. En av dem var Henrik Sørensen, som så vidt var innom avisa. Mer betydningsfull som avistegner ble Ragnvald Blix, en av de mest sviende, politiske karikaturtegnerne i historien – med en dyp politisk innsikt i tillegg til sin kunstneriske begavelse. Etter at avisa sluttet å komme ut våren 1943, publiserte Blix sine anti-nazistiske karikaturer i Sverige.