- Duun er større enn Hamsun

I FORBINDELSE

med at Det Norske Teatret fremfører dramatiseringen av Juvikfolke av Olav Duun, hadde Dagbladet forleden et tosiders intervju med professor i litteratur, Otto Hageberg. Deler av intervjuet er viet min lille bok om Olav Duun og professoren deler ikke mine synspunkter på et par felter. I utgangspunktet forbauser det meg at Hageberg ser ut til å basere sine synspunkter mer på tro enn viten. Jeg har aldri påstått at Duun var alkoholiker eller dranker, men når Hageberg finner det opportunt å understreke atdikteren ikke hadde slike tilbøyeligheter, kan det lett oppfattes som at jeg har hevdet det. Og det har jeg ikke. Ulik tolking av ord og begreper kan lett føre galt av sted, men vi kan vel enes om at Duun ikke var avholdsmann.

- For den store «Henrik Steffens-prisen for skandinavisk litteratur og kunst» kjøpte han seg et vakkert spisestuemøblement, sier Hageberg videre i intervjuet, og tar det som et tegn på Duuns gode økonomi.

Om møblementet var en gave eller ble kjøpt for egne midler, kjenner jeg ikke til, men det blir litt tynt å bruke det som argument for økonomisk helsetilstand.

Som kontrast til Hagebergs synspunkter om Duuns økonomi står Norlis kontoutskrifter med sine røde tall for Duuns konto. Et par brev fra sommeren 1939 støtter heller ikke Hagebergs antagelser. Det første er fra 15. mai 1939. Det andre fra 25. august samme år, altså 2-3 uker før dikterens bortgang. Breveneer tiggerbrev fra dikteren, - adressert til Olaf Norli (Duuns forlegger)

I det første ber Duun Norli sende ham 600 kr. Begrunnelsen er enkel: «Eg er både jordarbeidar og veggmålar nå om dagen, og da går det hardt på maten.» Her er det altså spørsmål om et rent forbrukslån. I det andre brevet ber han om 700 kr, uten begrunnelse. Dette brevmaterialet kan en ikke overse når en skal vurdere Duuns økonomi.

DUUNS SISTE LEVEÅR

var nok fylt med mange tunge stunder og lange våkenetter. Inspirasjonen var borte. Før han gav seg i kast med sin siste roman, Menneske og maktene, skrev han til Norli: «Og ein annan stakar sit her, so reint utafor, og skal til å pinast med ei bok som er uskreven enno, - ei som kanskje burde bli det og. Det er hardt». Duun sa en gang at han var en plaget mann. Enorme helseproblemer, vanskelige familieforhold, ulykkelig kjærlighet til barndomstraktene, dårlig økonomi, og utilfredsstillende salgstallstyrte hans dikteriske liv og influerte sterkt på hans litterære skaperkraft. Bedret forståelse av hvordan disse kreftene har virket i sum, og ikke minst deres innbyrdes styrkeforhold, vil kunne gi økt innsikt i Duuns litterære skaperverk.