Dwight Yoakam

Har han egentlig gjort annet?

CD: Dwight Yoakam har på et vis alltid sunget Buck Owens. Hele Yoakams prosjekt har i større eller mindre grad handlet om å modernisere, modifisere og i senere tid konservere Owens råskårne, no bullshit Bakersfield-sound, som i sin tid var et motsvar til de stadig mykere utskeielsene i Nashvilles innspillingsstudioer. Når vi i tillegg vet at Dwight Yoakam selv kom til California etter å ha mislyktes i Nashville tidlig på 80-tallet, så er dette selvsagt en combo av aller mest logiske slag. «Dwight Sings Buck» har da også noe irriterende og fascinerende selvfølgelig over seg, ideen er så innlysende at det nesten er bra gjort å komme på den i det hele tatt. Dwight gjør da heller ikke nevneverdig skam på sin helt, snart 20 år etter at de sang «The Streets Of Bakersfield» sammen. Han kjører på med knusktørr, skarp og spiss honkytonk, mye grom gitarlyd og en generelt inspirert framtoning – i direkte forlengelse av 2005s flotte «Blame The Vain»album. Veldig spennende blir det aldri, men plata er en påminnelse om Owens-katalogens slitestyrke, og at Yoakam holder stand som en av moderne countrymusikks viktigste stemmer – en kombinasjon som er kraftfull og attraktiv nok.