MANGE DØDE: «Underveis i denne prosessen døde mange dykkere. En god venn døde for egen hånd kort tid etter nederlaget i Høyesterett. Han skulle vært med til Strasbourg», skriver innleggsforfatteren. Bildet er av Henning Haug, leder av Offshore Dykker Unionen, som forteller om dommen mot Norge i EMD. Foto: Cornelius Poppe
MANGE DØDE: «Underveis i denne prosessen døde mange dykkere. En god venn døde for egen hånd kort tid etter nederlaget i Høyesterett. Han skulle vært med til Strasbourg», skriver innleggsforfatteren. Bildet er av Henning Haug, leder av Offshore Dykker Unionen, som forteller om dommen mot Norge i EMD. Foto: Cornelius PoppeVis mer

Dykkerne banket staten

To dykkere har blitt gravlagt de siste ukene. Mange sliter med alvorlige helseplager. Flere bør ikke dø uten å ha kommet i mål med sin sak.

Debattinnlegg

Menneskerettighetsdomstolen EMD ga staten skylden for at dykkerne ikke hadde forsvarlige dykketabeller de første 25 år av nordsjødykkingen. Etter 11 års arbeid for dykkerne kjenner jeg nordsjødykkersaken svært godt. EMD dømte Norge fordi dykkernes rett til beskyttelse av liv og helse ikke ble respektert under nordsjødykkernes pionertid, jamfør Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 8. Nær 100 prosent av dykkerne ble skadet, et ukjent antall døde, etter få års yrkespraksis. Høyesterett kom også til at dykkerne var berettiget erstatning. Men de mente at kravet måtte adresseres olje- og dykkeselskapene, hvor det ble ansett foreldet.

I alle rettsinstanser ble det bevist at staten aktivt motarbeidet standardiserte dykketabeller, som er den viktigste forutsetningen for sikker dykking. Oljedirektoratet, med tilsynsansvar, unnskyldte seg med at de ikke forsto tabellene. De fryktet at statlige krav til tabeller kunne utløse erstatningsplikt for staten hvis tabellene likevel ga trykkfallssyke. De tillot derfor tabeller som beviselig skadet mange av dykkerne, av frykt for å bli medansvarlig for et fåtall skader om et omforent tabellverk likevel skulle ha visse mangler. Slik kan ikke staten løpe fra sitt ansvar.

Tabellene skal blant annet hindre gassbobler i sentralnervesystemet, som er å sammenlikne med blodpropp. Da tabellene ble presset gjennom av dykkerne og bransjen i 1991, ble trykkfallssyke nullet over natta, 25 år etter at dykkingen startet. Trykkfallssyke er en vesentlig årsak til de påviste seinskadene. Stortinget ble for øvrig advart allerede i 1974 av representant Rolf Hellem. Hans råd den gang kunne spart staten for dom etter menneskerettighetsbrudd nå.

Dykkerne vant ikke fram med at staten hadde ansvar for skader påført under eksperimentdykkinga ved NUTEC/NUI (skiftende navn gjennom historien - og nå solgt). Begrunnelsen er at disse eksperimentene var klarert av den medisinsk-etiske komité. Det viser at staten manipulerte sannheten også til siste slutt - og ble trodd. Formelt var disse dykkene etisk klarert. Men søknadene var stivpyntede, med vekt på strenge kontrollsystemer og minimal risiko. Så fort klareringen var gitt, brøt eksperimentledelsen forutsetningene. Blant annet ble dykkere påført trykkfallssyke med vilje, og syke dykkere ble nektet behandling underveis i eksperimentene. I minst ett tilfelle ble forsøket startet før klarering forelå.

Ingen av forsøkene ble gjennomført uten personskade. Dette skulle Regjeringsadvokaten informert EMD om. Da ville trolig Norge blitt felt også på dette punktet. En lærdom av saken er at embetsverk og forvaltning ikke føler seg bundet av sannhetskravene som svake parter i domstolene må forsikre at de skal overholde, på ære og samvittighet. I evalueringen av denne saken bør man se på instruksene for myndighetenes bruk av rettsapparatet, herunder innskjerpe sannhetskrav i alle forvaltningsledd, og overfor Regjeringsadvokaten.

Underveis i denne prosessen døde mange dykkere. En god venn døde for egen hånd kort tid etter nederlaget i Høyesterett. Han skulle vært med til Strasbourg. To dykkere har blitt gravlagt de siste ukene. Mange sliter med alvorlige helseplager. Flere bør ikke dø uten å ha kommet i mål med sin sak.