Dylan - aldri hjemme

Rariteter og mesterverk fra ny Dylan-film.

CD: Martin Scorsese, som blant annet står bak «The Last Waltz» og en omfattende tv-serie om blues, dukker nå opp med «No Direction Home», en todelt dokumentar om sangeren fra Duluth, Minnesota. Dette er soundtracket fra filmen, 28 sanger av og med Bob Dylan - alle unntatt to tidligere upublisert. Albumet inngår i Dylans såkalte «bootleg series», og dette er nummer sju i rekka.

Eldste innspilling

Sensasjonen på dette albumet er første låt, «When I Got Troubles» , et opptak av Dylan som 18-årig elev på high school. Sangen er spilt inn av en skolekamerat, og lyden er rimeligvis langt fra perfekt. Men kuriøst er det unektelig å høre den spinkle og lyse, men distinkte bluesstemmen som seinere skulle komme til å bli en av de mest særpregete røstene i musikkhistorien.

Liveopptak

Året etter sang Dylan «Rambler, Gambler» for en annen amatør med båndopptaker. Fortsatt lys og liksom litt uskyldig. Dylan hadde ennå ikke funnet sin særpreget syngestil. Også resten av opptakene på første del av plata er liveopptak, enten gjort med båndopptaker privat eller hentet fra tidlige konserter. Låtene er selvsagt mer eller mindre kjent for bootleg-samlere, men har trolig optimal lyd her.

Aldri ferdig

Høydepunkter er «Man of Constant Sorrow» fra et tv-opptak i 1963 og en meget intens «Chimes of Freedom» fra Newport i 1964. Dylan synger som en skjærebrenner, stemmen hogger som lynglimt gjennom rommet.Den doble disken byr også på alternative opptak av en rekke 60-talls Dylan-låter, alle interessante å sammenlikne med de «endelige» versjonene. Poenget er jo at Dylan motsetter seg dette begrepet, han regner alle sine sanger for å være uferdige; de blir nye hver gang de spilles. Alltid videre med andre ord, aldri på vei hjemover.