Dylan Mondegreen

Slitesterkt i folksom sjanger.

CD: Børge Sildnes skjuler seg bak et godt over gjennomsnittlig begavet artistnavn – en mondegreen er en feilhørt tekst, type «excuse me while I kiss this guy». Det er riktignok lite Dylan her, Sildnes’ ærend er relativt tradisjonalistiske og tilbakeskuende gitarpop. Norge mangler ikke aktører i dette leiet, og Sildnes har da også alliert seg med noen usual suspects: plata er spilt inn i The Margarets’ studio på Sunnmøre, og rytmeseksjonen består av Simen Mæhlum og Per Amund Solberg, begge flinke og erfarne finpopfolk med bakgrunn fra Number Seven Deli og Ephemera. Men Sildnes står potensiell sjangerslitasje av, og kombinerer pene låter med luftig lyd, en smakfull dose svensk indiepopattityd og en sval, Eirik Glambek Bøe-aktig stemme. Slik hever han seg over nettopp det litt skoleflinke, nostalgiske og typiske norske poppreget. Og da blir det aldri kjedelig.