Dylan på tordenveien

Bob Dylans kunst kan ses på som et gigantisk frihetsprosjekt. Hans tilsynelatende forvandlinger og sceneskift har en fellesnevner: De er oppbrudd fra det kjente og utprøving av noe nytt.

Slik inntar han stadig nye positurer. Ikke kameleonaktig og kryptisk som Bowie, ikke traust og konsekvent som Springsteen. Dylan er alltid Dylan, men han er stadig en ny Dylan, enten han «går elektrisk», synger country, blir kristen eller drar på turné med hvitsminket ansikt, slik han gjorde det på den legendariske Rolling Thunder Revue midt på 1970-tallet.

Nå er opptak fra denne turneen utgitt offisielt som «The Bootleg Series Vol. 5», en dobbel-CD som i et begrenset opplag også inkluderer en to låters DVD - i akkurat passe tid til du skal velge julepresang til fedre mellom 40 og 60.

Som nye

Det frihetlige i Bob Dylans virksomhet går tydeligere enn noe fram av hans konsertvirksomhet, som halvt i spøk er blitt kalt «the never ending tour».

Fortsatt behandler han sangene slik han gjør på denne plata. Hver låt blir framført som om den ble tolket for første gang.

Noen år før Rolling Thunder Revue kom «Before the Flood» med the Band, noen år seinere «Live at Bodukan», fra turneen der Dylan ga alle låtene så nye arrangementer at de til dels var vanskelige å kjenne igjen. Begge disse platene, og opptakene fra Manchester 1966, må finne seg i konkurranse med denne plata om rangen som Bob Dylans beste live-utgivelse noensinne.

Glødende

Det er en spontanitet og sprelsk energi i disse framføringene som sprer gode vibrasjoner, ikke minst fra Bob Dylans inspirerte stemme, som utstråler en glødende fortellerglede; fylt med aggresjon, kjærlighet og hunger etter svar på umulige spørsmål om tilværelsens gåter.

Musikalsk er bandet tett og røft, med Bobby Neuwirth og T-Bone Burnett på gitar, Scarlet Rivera på fele og ellers sterke folk i alle ledd.

Duettene med Joan Baez er revet rett ut av samtida, og du kan lese om den fantastiske turneen i et rikholdig og velskrevet essay av øyenvitnet Larry «Ratzo» Sloman.

Fra «Knockin' On Heavens Door» til «I Shall Be Released», det dreier seg om frihetstrang. Om å være på vei. Ikke om å komme fram. Rolling Thunder, med andre ord.