Dagbladet har nylig møtt Dylan i Roma og spurte om han hadde vurdert å gi sin egen versjon av livshistorien sin, som er blitt brettet ut i den ene biografien etter den andre.

- Ja, svarte Dylan. - Jeg er faktisk godt i gang med et manus som vil bli utgitt i bokform.

- Er det en form for memoarer?

- Ja, det er det. Det er snakk om en serie artikler, som skal utgis som ei bok. Det er alt jeg kan si.

- Kommer den snart?

- Ja.

Skriver hjemme

- Har det faktum at du skriver memoarer noen innflytelse på sangene du synger på scenen?

- Det er interessant at du sier det. For en del av kapitlene bruker visse sanger som utgangspunkt. Jeg synes det er en bra måte å komme inn i fortida på. Det vekker en del minner.

- Skriver du mens du er på turné?

- En del av ideene utvikler seg mens jeg er på veien. Men jeg skriver når jeg kommer hjem.

- Hvorfor følte du at dette var rett tid til å skrive dine memoarer?

- For meg har det vært snakk om å finne den rette måten å komme inn i stoffet på. Jeg har ikke villet lage en slags selvbetjeningsversjon av historien om min spesielle fortid. Stoffet kommer ikke ut på den måten. Jeg ser historien fra vinkler som det ikke har falt meg inn å bruke tidligere. Mange av de tingene som skjer med oss, opplever vi uten å ha noe spesielt formål med dem. Vi går herfra og dit, men vet ikke hvorfor. Hvorfor skjedde dette , men ikke dette? Kunne dette ha skjedd, hvis ikke dette hadde skjedde først? Ting som føltes vondt da det skjedde, kan ha ført til noe som var fordelaktig i det lange løp.