Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Dylan smiler i mørket

Med en tittel hentet fra Chaplin lager Dylan et nytt mesterverk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

CD: Fra første strofe høres Bob Dylans nye plate ut som en forlengelse av «Love and Theft» (2001); samme sound, samme shuffle, samme talking blues, samme hese, dype sang foran enkle, men bevisste, rytmefaste, gitarskimrende arrangement. Og framfor alt, samme musikalske og lyriske overskudd.

Varmt og røft

«Thunder On the Mountain» slår an tonen. Dylan drar linjer som «I don\'t need any God/I already know the way» - og høres tryggere ut enn på lenge.

«Spirit on the Water» er en svinginspirert ballade. Lydbildet og arrangementene minner fortsatt om forrige plate. Produsenten er den samme - Jack Frost - «Snømannen Kalle», eller nærmere bestemt Bob Dylan selv. Lydbildet er varmt, røft og distinkt.

Tredje låt på plata er den tradisjonsrike «Rollin\' and Tumblin\'» , røft og rullende, med spisse slide-soloer innimellom vers Dylan dels har skrevet og lagt til selv. Neste låt hilser til en Robert Johnson-klassiker med tittelen «When the Deal Goes Down» , men dette er en ballade med vokalisten Dylan i dyp storform. «We live and we die/we don\'t know why/but I\'ll be with you/when the deal goes down» . Minimalistisk og enkelt, poetisk og undrende, uten tull.

Lek med historien

Dødsbevisstheten fra «Time Out of Mind» (1997) er mykere, mindre fylt av angst og beven. «Someday Baby» handler om døden, men på en munter måte, «Workingsman\'s Blues # 2» er en røff fortelling, «Beyond the Horizon» låner melodi fra evergreen-en «Red Sails in the Sunset», «Nettie Moore» er en kjærlighetssang, up tempobluesen «The Leevee\'s Gonna Break» henviser til en Memphis Minnie-tittel. «Ain\'t Talkin\'» , en glødende vandring gjennom «a world mysterious and vague», avslutter ballet. Dylan leker med populærmusikkens historie - samtidig som han gir den sitt helt særegne uttrykk.

Han er ikke bare til stede i fortida. Her er et vers fra «Thunder On the Mountain»:

I Was thinkin\' about Alicia Keys

Couldn\'t help but cryin\'

She was born in Hell\'s Kitchen

I was livin\' down the line

I\'m wonderin\' where in the world

Alicia Keys could be

I\'ve been lookin\' for her

even clear through the Tennessee.

Liker seg

Det er bare å gi seg over. Bob Dylan er en gammel dikter, guru og vismann - stadig på jakt etter nye linjer som formulerer livets gåter. Her er det som om han snur «Love And Theft» en halv omdreining og gir en alternativ versjon. Overraskelsen over uttrykket er rimeligvis mindre, men det låter så avklaret og uanstrengt.

Dylan liker seg. Det er som om han smiler hele albumet igjennom. Til livet, selv om det er aldri så fullt av mørke, smerte og mysterier.