Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Dylans lån

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hvis noen låner og bruker andres tekst eller fraser, kaller man det gjerne plagiat. Men hva kaller man det, hvis den som har praktisert gjenbruk heter Bob Dylan, og platen han har lånt tekst til heter «Modern Times», og har ligget på topp av bestselgerlista?Tja, for det første kan man diskutere om det er lån. Det er strofer, tekstvendinger, små biter - som igjen er arbeidet inn i Dylans egne tekster. Ikke er det forbudt heller. Dikteren han har lånt fra denne gangen, heter Henry Timrod og døde i 1869. Ingen copyright beskytter tekstene hans. Og har du ikke hørt om den obskure sørstatslyrikeren, er du tilgitt. Det var det ikke mange som hadde før Dylan hentet inspirasjon fra ham. Eller mer presist: Før noen fant ut at «His Bobness» hadde latt seg inspirere.Seks strofer på «Modern Times» mener man er lånt, inspirert, alluderer til eller er ekko fra Timrods poesi, skriver New York Times. Hvilket ord man her velger har mye med hvor glad man er i Dylan. Sikkert er det at Timrod ikke er kreditert, heller ikke som inspirasjonskilde.Men henvisninger og referanser er like gammelt som lyrikken, vanlig i bluesen og på ingen måte ukjent i en verden full av sampling. All kunst står på skuldrene av den kunst som kom før, og et kjennetegn på store lyrikere er ofte at de tør å låne, at gammel tekst lever videre i deres nyere verk. Og kanskje har Dylan løftet hatten og sagt takk, likevel. Noen har påpekt at tittelen på cd-en, «Modern Times», inneholder hver eneste bokstav i navnet til gamle Timrod.