Dyne i bevegelse

Med virkelig sex på TV fikk Rodney Omdal Karlsen og Anette Young markert hvor grensa går

|||Rodney Omdal Karlsen og Anette Youngs sengebevegelser ble fulgt av 600 000 nordmenn på TVNorge våren 2001. Big Brother-konseptet var forsøkt i flere land, og nå var det norske TV-seere som skulle få se unge mennesker prate, spise, drikke seg fulle og fra erfaring og i tråd med alles forventning, ha sex i et kamerabevoktet containerhus. Uskylden forsvant ikke med dette samleiet. I den grad det hadde en funksjon for folkemoralen, var det at det borgerlige idealet om privatliv og bluferdighet ble bekreftet.

Samtiden er aldri uskyldens tid. Selv om hud, kjønn og mer eksplisitt sex har blitt lettere tilgjengelig i medier, er ikke samfunnet blitt mindre uskyldig. Forestillingen om perioder preget av uskyld, er en av mytene om fortiden. Som når et nytt kull tenåringer tror de lever i en tid som er mye mer seksualisert enn den deres foreldre var tenåringer i. Så langt tilbake det finnes spor, har mennesker skildret seksualitet visuelt.

Big Brother-sexen var dessuten uskyldig. Det var dyne i bevegelse. Seerne kunne forestille seg hva som skjedde, men det trengtes en «innrømmelse» for at dynebevegelsene kunne defineres som sex. Rommet for reaksjon ble skapt i skjæringspunktet mellom framvisning på familiens samlingspunkt, tv-skjermen, og overvåkning av det som virket som noens hjem med handlinger som moralen krever at hører hjemmets privatsfære til.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Umiddelbart etter programmet var den moralske debatten framtredende. Reaksjonen fra seere, kristenfolkets organisasjon Barnevakten og deres husmedieviter Geir Magnus Nyborg, var fordømmelse og moralsk panikk. I motsatt hjørne sto Alex Iversen, som nå er TV2s husmedieviter. Han hevdet at Big Brother var bra for barn og skapte verdidebatt. Analytisk sett hadde han et poeng når han kritiserte kritikerne for å tro at seere blir som folk de ser på TV. Nye kull realitydeltagere oppfører seg som de har sett andre på TV, men samfunnsmoralen er tung å endre. Brudd på den eksisterende kan like gjerne forsterke enigheten om hvor grensa går.

Reaksjonen på Big Brother skyldtes at bluferdigheten sto på spill, ikke graden av eksplisitt sex. Dagens bluferdighet er knyttet til et moralsk prosjekt som kom med borgerskapets seier over aristokratiet. «Aristokraten», skriver den franske filosofen Henri Lefebvre, «bryr seg verken om å se eller å bli sett. Han er i seg selv». Borgere derimot, for eksempel kjøpmenn og embetsmenn, ble til gjennom andres blikk. Dermed fikk fasaden økt betydning utover 1700-tallet. Hus ble delt opp i formelle åpne rom for framvisning; Spisestue, biljardrom og røykerom fikk store vinduer og var åpne for verden. Toalett og soverom ble skjult. Utover formelle måltider ble det som det som hadde med kroppens funksjoner å gjøre, gjemt unna.

Sosiologen Norbert Elias bruker begrepet siviliseringsprosessen. Denne skapte en kultur der framvisning av kroppen i forbindelse med aktivitet for å tilfredsstille fysiologiske behov ble betraktet som skamlig og skittent. De svenske etnologene Jonas Frykman og Orvar Löfgren beskriver i boka Det kultiverte mennesket, hvordan siviliseringsprosessen tar tak i folkelige lag i Norden utover 1800-tallet. Bøndene hadde et mindre tabubelagt og komplisert forhold til sex. «Det seksuelle samværet fant sted utenfor huset, i løer, i høyet, på bakken eller der det ellers var anledning».

Siviliseringsprosessen har økt følelsen av skam rundt sex, og Elias trekker i boka med samme navn fra 1939 fram de vanskene voksne har med å snakke med barn om sex. Elias mener det han beskriver som et kulturelt krav om å privatisere seksuelle impulser bør bekjempes. Det er de mentale strukturene som gjør denne jobben så vanskelig, hevder han. Mye vann har rent i elva etter 1939, men det er ikke fordi seksualitetstabuer er borte at det er et TV-øyeblikk når Rodney og Anette blir intime.

George Orwells Storebror kommanderer folk til det de skal gjøre. Big Brother anno 2001 viser hva folk ikke skal gjøre, og dermed hva de skal gjøre. Virkelighets-TV er virkelig i den forstand at det som skjer skjer. Big Brother-sex er virkelig også i den forstand at unge mennesker, hud og sprit er en oppskrift på frambringelse av sex. Men det er når sivilisasjonen trues at seerne flokker seg rundt skjermen. Når familien har sett på Big Brother og fordømt umoralen, kan foreldrene lukke soveromsdøra, trekke for gardinene og være sikrere på at egne barn ikke vil vise fram offentlig det ethvert sivilisert menneske vet tilhører privatlivets skambelagte sfære.