Dyptloddende debutant

Imponerende novelledebut med ekko av Raymond Carver.

«Ingenting får lov til å dø i et samfunn av historiefortellende folk,» skriver den amerikanske forfatteren Harry Crews i sin roman «A Childhood-Biography of a Place». Bjarte Breiteigs dempede noveller om fravær og langsomt malende smerte i debutsamlingen «Fantomsmerter» er til å skrubbe seg til blods mot. De gjør det ikke lettere å leve, men de hjelper oss å forstå hvorfor.

Variasjoner

Breiteigs ofte rurale kammerspill etterlater seg en klang leseren må bearbeide og komponere videre på. Han vender gjentatte ganger tilbake til foregående noveller og løfter underliggende hendelser opp og skildrer dem fra et annet perspektiv, en annen fortellervinkel, og gir dem en annen betydning, ofte av mer skjebnetung og avgjørende viktighet. Her finnes ingen tekstlig posering. Breiteig er en undersøkende forfatter, og skraper seg ned til det nødvendige minimum, men uten å redusere novellene til ideer og strukturer.

I Breiteigs noveller rammer konsekvensen med full kraft etter at fortellingen er over. Han avslutter novellene antydende og antenner en tekstuell synergi som gjør at novellene i samlingen utgjør variasjoner over et tema uten å miste sin egenart som individuelle fortellinger. Breiteigs noveller kommuniserer ikke bare med oss som lesere, men også med hverandre. I så måte minner han om Raymond Carver, moderne amerikansk novellekunsts mest mørkslepne stemme.

Lete videre

Et par steder drar Breiteig det for langt og tipper over i ufrivillig parodiering av klassiske novellesusjett, men han lodder djupt i sin stramme debut. Breiteigs noveller lar oss få glimt av et større tema, han kaster lys over våre manglende evner til å snakke sammen. Han tvinger oss til å lete videre, pelle sårskorpene av og tvinge oss videre i våre egne liv.

Som han skriver i bokas kanskje fineste og vondeste novelle, «Bortkommen», om en mann som besøker sin bror for første gang etter at sønnen døde: «Den som har mistet noe tror han vet hva han savner. Den som aldri har hatt noe slipper å tro på noe som helst. Han savner alt.»

Les utdrag fra boka!