ARTSISME: Å ta hensyn til dyras interesser, er en naturlig forlengelse av at vi tar hensyn til alle mennesker, uavhengig av hvordan de ser ut, eller hva de kan, skriver Aksel Braanen Sterri.  Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
ARTSISME: Å ta hensyn til dyras interesser, er en naturlig forlengelse av at vi tar hensyn til alle mennesker, uavhengig av hvordan de ser ut, eller hva de kan, skriver Aksel Braanen Sterri. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Dyr trenger ikke stemmerett

Vi bør ta dyras interesser på alvor. Det betyr at vi skal sikre at de har det bra, ikke å behandle dem som mennesker.

Kommentar

Judee Isabel Ihasee Bjørgan, selverklært «svart vegetarianer», reagerer i Dagbladet 1. mars og i Dagsnytt 18 samme dag, på min påstand om at artsisme er et like alvorlig moralsk overtramp som rasisme og sexisme.

Bjørgan mener jeg «sammenlikner svarte mennesker med dyr», slik «hvite og myndighetene i USA brukte for å rettferdiggjøre den transatlantiske slavehandelen og slavearbeid», og mener jeg «blankt ignorerer andre menneskers kamp».

Her har det dessverre gått litt fort i svingene under lesingen av mitt innlegg. Brorparten av misforståelsen kan trolig tilskrives en sammenblanding av begrepene likeverd og lik behandling.

Jeg står fast ved at det er et uttrykk for uholdbar artsisme når vi ikke tar på alvor andre arters interesser, fordi de er medlem av en annen art enn oss selv, like mye som det er et uttrykk for uholdbar rasisme og sexisme når vi ikke tar på alvor noens interesser bare fordi de har et annet kjønn eller har en annen hudfarge enn vi har.

At vi ikke skal ignorere noens interesser på bakgrunn av deres gruppetilhørighet, er et moralsk prinsipp de fleste av oss deler. Vi kan godt kalle det et grunnleggende prinsipp om likeverd. Det er ingen grunn til å vilkårlig avgrense prinsippet om likeverd til vår art.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det betyr imidlertid ikke at dyr og mennesker skal behandles helt likt, like lite som om det å tviholde på likeverd mellom menn og kvinner, innebærer at menn og kvinner alltid skal behandles likt.

Selv om menn og kvinner er likeverdige, trenger ikke menn rett til selvbestemt abort. Selv om alle har krav på å ikke bli diskriminert mot, er det i tråd med hensynet til alles likeverd at vi bruker mer ressurser på å forhindre at minoriteter blir diskriminert mot enn at majoriteten blir det.

Og selv om barn er likeverdige medlemmer av menneskeheten, betyr det ikke at de bør ha alle rettigheter voksne mennesker skal ha. Så hvorfor tror Bjørgan at en naturlig følge av å unngå artsisme skulle innebære at griser og hester bør få stemmerett?

Det å ta noens interesser på alvor og behandle dem med lik grad av respekt som andre, innebærer ikke å gi dem rettigheter de ikke har mulighet til å ta i bruk, men snarere å ikke devaluere dem på bakgrunn av deres gruppetilhørighet.

I praksis innebærer det å ta dyrs interesser på alvor at vi ikke påfører dem unødig lidelse, at vi ikke bruker dem utelukkende som midler for vår egen forlystelse og at vi respekterer at de har en egenverdi.

Det gjør det ikke nødvendigvis umoralsk, i alle tenkelige tilfeller, å holde dyr og spise kjøttet deres, drikke melken eller spise eggene deres. Det avhenger av hvordan vi svarer på en vanskelig moralsk diskusjon om hva som gjør det galt å drepe.

Det som imidlertid er hevet over enhver tvil, er at svært store deler av dagens dyrehold ikke kan forsvares, siden det ikke er innrettet slik at dyrene kan leve gode liv.

Å inkludere dyr i vår moralske sfære, gjør ikke at vi havner på et skråplan mot det absurde. Ja, fisk har også krav på vern. Forskningen viser at også fisk kan føle smerte.

Med tanke på hvordan oppdrettsnæringen behandler fiskene, er det derfor klart at det å kjøpe fisk fra den industrien, er like umoralsk som å bidra til kyllingindustrien ved å kjøpe billig kyllingkjøtt.

Derimot er det liten grunn til å unngå å tråkke på gress, eller redde insekter. Trolig har ikke insekter og planter noen opplevelse av å være noe, og da kan de heller ikke føle smerte eller glede. Da har de heller ikke vondt av å bli spist eller plaget.

Det er like lite i strid med deres interesser, som det er i strid med en steins interesse om vi sparker den eller flytter den fra a til å. Steinen, som insektene og plantene, har ingen interesser, fordi de ikke har noen evne til å føle.

Om det skulle vise seg at planter og insekter likevel kunne kjenne smerte, ville det være noe vi ville vært moralsk forpliktet å ta hensyn til. Vi burde da strukket oss langt for å unngå å påføre dem lidelse. Det ville ikke være en absurd implikasjon av prinsippet om likeverd, det ville være en naturlig forlengelse av det.

Andre har vært redd for at det å sammenlikne artsisme med sexisme og rasisme, reduserer moral til å utelukkende være et spørsmål om lidelse og glede. Men det er ikke en nødvendig implikasjon.

Oss mennesker imellom, er hensyn som lojalitet, vennskap, familieliv, ærlighet, gode intensjoner, de rette motiver, med mer, alle relevante moralske kriterier.

Å ta alle arters interesser på alvor, betyr ikke at de samme moralske kriterier må gjelde i vår omgang med mennesker som med dyr. Trolig bryr ikke høna seg om du lyver eller om du har onde intensjoner, så lenge du sørger for at den har det bra. Det gjør imidlertid andre mennesker, og spesielt de som er deg nærmest.

Kanskje kan John Rawls' tankeeksperiment gjøre det hele mer intuitivt for oss. Hvilken verden ville du ønsket å leve i, om din verste fiende valgte din plass blant alle arter i verden? En verden hvor makt er rett, der den sterkeste arten, mennesket, gjorde som den ville, eller en hvor de styrte med henblikk på å ivareta alles interesser? Husk, du blir kanskje født som en skarve kylling.

Det å sammenlikne artsisme med rasisme, er ikke å «ignorere andre menneskers kamp», slik Bjørgan hevder. Det er klart at svarte selv kjempet for sin frigjøring, slik kvinner også kjempet for sin. Og det er flere kamper å kjempe.

Dessverre kan ikke dyrene kjempe sin egen kamp.

Det gjør det desto viktigere at vi påpeker realiteten i det vi driver med, nemlig å systematisk devaluere andre arters interesser, slik vi tidligere har gjort overfor kvinner og minoriteter.