DYREVELFERD: Norturas gigantiske mottaksanlegg for egg og fjørfe på Jæren i 2007. FOTO: ADRIAN ØHRN JOHANSEN/ DAGBLADET
DYREVELFERD: Norturas gigantiske mottaksanlegg for egg og fjørfe på Jæren i 2007. FOTO: ADRIAN ØHRN JOHANSEN/ DAGBLADETVis mer

Dyrevelferd

Dyra trenger en tydelig stemme

Det må tas grep for å sikre dyrevelferden, mener Giæver og Røsvik fra MDG.

Meninger

Ville dyr, dyrene som spises og dyr som brukes i forskning blir ikke sett i dagens samfunn. De er innbyggere med evne til å føle smerte, glede, omsorg og angst. Likevel har de få rettigheter og ingen stemmerett.

De fleste partier ser ut til å ha glemt at dyrs rettigheter, livskvalitet og god helse ikke kommer uten politikk på området. Venstre og MDG er hederlige unntak. Men også disse partiene fører en defensiv politikk for dyras velferd.

Det vil være en god start å sikre at gjeldende lovverk blir fulgt. Det er uholdbart at mange forskrifter for hold av dyr ikke er oppdatert etter at det kom ny dyrevelferdslov.

Dyr under vår kontroll blir påført unødig lidelser. I dag brukes elektriske anretninger, som gir storfe støt om de gjør fra seg på litt feil sted når de står bundet fast 24 timer i døgnet (såkalt kutrener), elektriske staver for å jage gris, kylling som vokser så rask at de får livsstilsykdommer. Dette er ingredienser for å ha billig kjøtt i butikken.

Hvordan lever vi med at døgngamle hanekyllinger blir kvernet eller gasset levende fordi de ikke har egenskaper som gir raskt nok kjøtt, og ikke kan legge egg? Hvordan kan vi tillate at dyr, med følelser og behov, aldri får se dagslys, og fraktes i timevis, stablet i høyden, for å bli slaktet?

I en situasjon der selv EU har innført mål om nullvisjon når det gjelder forsøksdyr i all forskning, bør vi i det minste ha et totalforbud mot smertevoldende dyreforsøk. Det var De Grønne for i sitt forrige program, og det er gledelig å se at Venstre tar det inn.

Norske fagmiljøer har protestert på EUs nullvisjon, og Norge har faktisk økt antall forsøksdyr. Om dyrene er så like oss selv at de kan gi svar på hvordan vi selv fungerer - er det da etisk riktig å påføre dem lidelse fordi vi kan?

Dyrepoliti over hele landet er viktig, men skal det ha effekt må dyr få egne lovfestede rettigheter. Straff for dyremishandling og vanskjøtsel må skjerpes, midler til kompetanseheving og hyppig kontroll av dyr i landbruk må bevilges, og et næringsuavhengig tilsyn må opprettes.

Bare på den måten vil overgrep avdekkes tidlig, og da må politiet ha kompetanse og lovhjemmel til å gripe inn. Dyr som reddes fra mishandling og mangel på omsorg må få medisinsk hjelp og opphold på hjelpesenter for dyr.

Skal formålet med dyrevelferdsloven etterleves, må vi også tørre å ta tak i jakta. Loven sier at dyr skal beskyttes mot unødvendig fare og påkjenning. Da er det klart at opplæring og praktiske skyteprøver er nødvendig ved all type jakt - ikke bare storviltjakt; samt mer oppfølging og testing av kunnskap hos jegere, mer og bedre trening og godkjenning av jakthunder og flere kontroller, herunder alkoholpåvirkning under jakt.

Det anslås at rundt halvparten av ryper som blir skutt skadeskytes. I sommer avslørte Hardangerviddas Nasjonalparksenter at flokker med morløse kalver har gått rundt og skreket etter mødrene sine og lidd en langsom død utover vinteren fordi jegere hadde skutt simler med små diende kalver For mange er skrytebildet på Facebook viktigere enn respekt for dyret de har felt.

Landsmøtene i hvert parti avgjør politikken. Dette må ikke bli nok et valg der menneskers ego seirer. Vi som er ledende på dyrevern må brette opp ermene og forbedre oss. Flere partier må komme på banen. Glemmer vi dyrene vi omgås, så mister vi fort oss selv. Ettertiden vil dømme oss for hvordan vi behandler dyr - å utnytte andre gir sjeldent en langvarig gevinst.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook