Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Dyrdrømt

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ønsket om å bevege og begeistre andre med sine egne tanker og tekster er noe dypt menneskelig. Sjelden har vi hatt så store muligheter som nå til å klamre oss fast til den drømmen, om det så bærer lukt inn i gjeldsslaveriet.

FOR BAK HVER BUSK spretter det nå opp utdanningsinstitusjoner som tilbyr kurs og grader med «media» eller «design» i navnet, ofte for en klekkelig pris. Skuespillerspirene som ikke kommer inn på Statens Teaterhøgskole - og dem er det mange av - kan kjøpe seg tre år på det privateide NISS. Der forlagene betakker seg, står uavhengige litteraturkonsulenter klare til å vurdere romantutkastet ditt. For en symbolsk sum. Utdanningsselskapet Anthon B. Nilsen, som blant annet eier Westerdals School of Communication og NISS, omsetter for nær 300 millioner. Det er penger å tjene på en usikker attenåring med generell studiekompetanse og mer visjoner enn kunnskap om hvor mange kreative jobber som egentlig finnes. Et levende håp om en artistisk og inspirerende framtid er snart like ettertraktet som en toroms på Majorstuen.

SKJØNT, i vårt samfunn er det naturlig at tilbudene blomstrer der etterspørselen vokser. At Teaterhøyskolen og Journalisthøyskolen blir utfordret og mister noe av sitt hegemoni, er både sunt og demokratiserende. At det finnes muligheter for dem som ikke gir opp ved første fartsdump, er sympatisk. Og opplevelsen av å komme ut fra en beskyttet studenttilværelse og oppdage at virkeligheten er gjerrig med jobber og penger, har også vederfart mang en hovedfagsstudent i idéhistorie.

MEN OVERSKUDDET av medie- og designutdannede arbeidssøkere øker, og de private initiativene har sjelden troverdighet til å oppfylle løftene i de glansede brosjyrene. Og de koster. Samme hvor mye framgang privatskolene unner sine elever, er det begrenset hvor mye idealisme de kan tillate seg med regnskapets dommedag vinkende i det fjerne. Og det spørs hvor kjær drømmen din er når du har lagt mange titusener til gjelden din for å se den kollidere med realitetene. Det kan komme til å gro mye bitterhet ut av det som en gang var et sympatisk ønske om å skape noe og gi noe av seg selv. Men drømmene lever vel sitt eget liv, samme hva jeg sier. Heldigvis.