Dyret i oss

Aggresjonen, dominans og brutalitet er og blir en del av den maskuline seksualitet, uavhengig kultur og tidsepoke.

Fritt spillerom: «Som regel greier vi å holde de aggressive kreftene i sjakk, men av og til oppstår det omstendigheter der de kan få fritt spillerom, som for eksempel under en krig, ved pøbelstyre, i rus, ved personlige kriser og innenfor enkelte maskuline fellesskap», skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Luis Berg/Keyston/Scanpix
Fritt spillerom: «Som regel greier vi å holde de aggressive kreftene i sjakk, men av og til oppstår det omstendigheter der de kan få fritt spillerom, som for eksempel under en krig, ved pøbelstyre, i rus, ved personlige kriser og innenfor enkelte maskuline fellesskap», skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Luis Berg/Keyston/Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Hva er det som får enkelte menn til å begå overfallsvoldtekter? Jeg har ikke noe entydig svar, men jeg tror jeg vet hvor vi kan begynne å lete: Vi kan like det eller ei, men aggresjonen, dominans og brutalitet er og blir en del av den maskuline seksualitet, uavhengig kultur og tidsepoke.

Som regel greier vi å holde disse kreftene i sjakk, men av og til oppstår det omstendigheter der de kan få fritt spillerom, som for eksempel under en krig, ved pøbelstyre, i rus, ved personlige kriser og innenfor enkelte maskuline fellesskap. Skal vi ha håp om å redusere antall voldtekter nytter det ikke bare å snakke om gatebelysning, bare navler og flere vektere, vi må også vi ha mot til å se disse kreftene i hvitøyet.

Seksualiteten er, som de fleste andre sider ved naturen, verken demokratisk, human eller lovlydig. Den er ikke rettferdig, den tar ikke hensyn og den spør ikke etter grunn. Den bare er.

I sin bok «Sexual Persona» sier den amerikanske filosofen og feministen Camilla Paglia dette om den mannlige seksualitet: «Vannheligelse og vold er en del av seksualitetens perversitet, som aldri vil jenke seg etter liberale teorier om menneskekjærlighet.»

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer