«HÅPLØST»: Det hjelper ikke at pelsdyroppdrettere kan ha gode hensikter når utgangspunktet er helt håpløst, mener Dyrevernalliansen.
«HÅPLØST»: Det hjelper ikke at pelsdyroppdrettere kan ha gode hensikter når utgangspunktet er helt håpløst, mener Dyrevernalliansen.Vis mer

Debatt: Pelsdyroppdrett

Dyrevelferd er fraværende i pelsdyroppdrett

Når næringen selv hevder at de «lever av god dyrevelferd», blir det ikke annet enn ironisk.

Meninger

Pelsdyrnæringen jobber iherdig for å framstille seg selv som pådrivere innen dyrevelferd, senest nå i Dagbladet 23. november – ved oppdretter Sigbjørn Kirkebøen. Utad er næringen positive til endringer for å bedre dyrevelferden, men bak lukkede dører motarbeider de forslagene fra myndighetene.

Pelsnæringen sier at stortingsmeldingen er et sterkt faglig dokument, likevel er de motstandere av det viktigste tiltaket, nemlig forbud mot gruppebur. Livdyrutstillinger, innskjerping av bruk av nakketang, større bur, fritt tilgjengelig vann og avl for roligere dyr er andre eksempler på krav fra det offentlige som næringen har strittet i mot. I mange av tilfellene har de enten stoppet forbedringene eller klart å utvanne dem kraftig gjennom lange overgangstider.

Unnskyldningen for å ikke innføre kravene som skal bedre dyrevelferden er alltid økonomiske hensyn. Penger er viktigere enn dyrevelferd.

Ordene «god dyrevelferd» har likevel blitt et mantra for pelsnæringen i det siste. Men når næringen selv hevder at de «lever av god dyrevelferd», blir det ikke annet enn ironisk. Vi i Dyrevernalliansen betviler ikke at pelsdyroppdrettere kan ha gode hensikter. Det hjelper dessverre lite når utgangspunktet er helt håpløst. De fleste forstår intuitivt at et levende vesen umulig kan få sine instinkter og naturlige behov tilfredsstilt i et lite nettingbur. Oppdretterene kan i beste fall forhindre sult, tørste, sykdom og skade, men de kan ikke tilby aktive rovdyr positive opplevelser i et fengsel av netting.

Næringen henviser ofte til sin egenkontroll, sertifisering og protokoller. Ingen av kontrollene er gjenstand for offentlig innsyn. Tiltakene er også verdiløse når de i praksis ikke er bedre enn minimumskrav i offentlige forskrifter. Formålet er først og fremst å velferdsvaske næringens skitne omdømme. Kirkebøen viser til en intern inspeksjon som viser at 99,9 prosent av dyrene er friske og fine. Dette er lett å avsløre som en ren PR-øvelse, spesielt når Mattilsynets inspeksjoner viser grove og gjentatte regelbrudd. I 49 prosent av alle tilsyn Mattilsynet gjorde på pelsfarmer i 2015, fant de avvik fra dyrevelferdsregelverket.

Hovedutfordringen til pelsdyrnæringen er likevel ikke det faktum at det forekommer brudd på reglene. Det er selve driftsformen som er problemet. Derfor arbeider Dyrevernalliansen for en styrt, ansvarlig avvikling av pelsdyroppdrett i Norge – til det beste for både dyr og oppdrettere.