Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Düzakins bragd

Søndag kunne Akin Düzakin innkassere Brageprisen for sine illustrasjoner til Liv Marie Austrems «Tvillingsøster», men kandiderte vel så sterkt som Tor Åge Bringsværds visuelle medspiller i «Noa». Det kan man også se i Tegnerforbundet i Oslo.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Selv om Düzakins viktigste medium er billedboka, så har den tyrkisk-norske illustratøren ingen problemer med å hevde seg på galleriveggen. Der kommer også hans håndverksmessige styrke til sin fulle rett, og gjennom den tekniske dyktigheten med pensel og stifter formidles nyanser som ofte går tapt i trykkeprosessen. Eller blir fargemessig forskjøvet og sågar forvrengt på boksidene.

Utstillingen viser likevel først og fremst Düzakins evne til å gi en visuell fortolkning ut fra den enkelte tekstens egenart. Han har i motsetning til hovedpersonen fra høstens tredje bokprosjekt - «Herr Siml prøver å finne seg selv» - få problemer med å tilføre det enkelte stoff en billedmessig identitet. Derfor er det gjennom denne variasjonsevnen og ikke noen stilistisk fellesnevner at Düzakin setter sin signatur.

Oppgaven med å gi grokraft til en enkel og åpen tekst som «Tvillingsøster» kan vanskelig sammliknes med utfordringen fra et så dramatisk og legendarisk skrift som «Noa». I den sistnevnte må også Düzakin forholde seg til en tung kunsthistorisk tradisjon, og likevel stikker han ut sin særegne billedmessige kurs for den bibelske båtbyggeren. Ikke minst ved å utforme et fartøy som er troende til å trosse de frådende syndflodsbølgene, selv om sjøen går like truende som på Kåre Espolin Johnsons mørketidshav.

Naturen aktør

Düzakin er også dyktig til å få lys inn i fargen på sine mytemettete landskapsrom, hvor han strekker naturen til egenaktør og handlingsarena på suggestive panoramaformater over to sider. Tittelfiguren «Tvillingsøster» finner også medspillere i naturens liv, mens Herr Siml svimer rundt i slående slapstickregi.

Det kan tilsynelatende virke som om Akin Düzakin bare trenger stikkord for å utfolde seg så uanstrengt, men man ser snart hvor visuelt uttenkt hans løsninger er.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!