E-boka ingen suksess

Forskningsprosjektet «E-boka i Norge» ved Høgskolen i Stavanger har lagt fram ei liste over e-boktitlene som har kommet på det norske markedet i løpet av ett år. Tallet er tretti.

  • Dette er lite, tatt i betraktning at Aschehoug alene skulle komme med hundrevis av e-titler bare i løpet av høsten 2000. Forlaget og Oslo-bokhandelen Norli var først ute med e-bøker i Norge 29. juni i fjor, med budskapet «nå trenger du ikke bære tunge romaner på reise». Et rart lanseringstidspunkt, forlagets storslåtte høstsatsing og hagefest tatt i betraktning.
  • Norli og Aschehoug tilbød kundene å kjøpe fem e-boktitler og en PDA (håndholdt PC) av merket HP Jornada. Maskinen har ekstrafordeler som e-postleser og kalenderfunksjon. Skreddersydd for en ung, teknovennlig og trolig e-boksugen lesermålgruppe. Men maskinen kostet tre tusen kroner - som kampanjepris til de hundre første. Normalprisen 6600 kroner blir en drøy investering.
  • Så fulgte Cappelen opp. Ingvar Ambjørnsens roman «Dronningen sover» kunne først kjøpes i e-format, deretter i vanlig papirutgave for en noe dyrere penge. Salgstallene fra forlaget satt langt inne, og opplysningsvegringen viste at heller ikke her ble e-boka noen suksess. En grunn til redusert satsning er ifølge forlagene manglende beskyttelse mot ulovlig kopiering av Microsofts leseprogram.
  • Nettidsskrifter fortalte begeistret om stor e-boksuksess i USA. En rundspørring Dagbladet.no gjorde i et titall elektronikkforhandlere i New York i høst, viste at de færreste hadde hørt om e-bøker. Dette gjaldt så vel kunder som ekspeditører og butikksjefer. Typiske kommentarer som falt, var «dingser kan aldri ta over for papir» og «sånt er bare for nerder».
  • De norske bokklubbenes nettbokhandel mao.no skulle være snille og gi bort e-bøker, men titlene forsvant snart fra nettsida. «E-boka i Norge» slaktet nemlig givergleden da tekstformateringen på «Et dukkehjem» og «Terje Vigen» var full av feil som gjorde tekstene uleselige.
  • I dag er det ingen som går rundt med Ibsens samlede i lomma. Det er vanligere å bruke en PDA som kalender enn som lesemaskin - de enkleste modellene har knapt lagringsplass til en Ari Behn-novelle. Men salget av PDA-er har økt det siste året, og den håndholdte følger sin storebror PC-en og går sakte, men sikkert ned i pris. Kombinert med sikker kryptering av tekstene kan ideen e-bok bli reell for flere enn «nerdene».