E-post - et tvilsomt bevis

«I rettslig sammenheng tillates det å framlegge elektroniske bevis nærmest ukritisk med hensyn til bevisets ekthet.»

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

UTSKRIFTER av e-post brukes som bevis i og utenfor retten til tross for at det er knyttet stor usikkerhet til ektheten av e-post som bevis. I rettsvesenet ligger byrden på dommeren som skal vurdere elektroniske bevis og det krever at dommeren har kompetanse om egenskapene til elektroniske bevis. Resultatet kan bli at bevisene blir vektlagt feil og dermed kan uriktige rettavgjørelser treffes. Media har rettet oppmerksomhet mot snoking i ansattes e-post, f.eks. Redningsselskapets bruk av e-post som grunnlag for oppsigelser eller andre reaksjoner. Dette kaster også lys over et annet viktig tema, nemlig hvordan e-post og annen elektronisk informasjon blir brukt som bevis i rettstvister.Norge har implementert e-handelsdirektivet (2000/31/EF) ved e-handelsloven. I tillegg har det i Norge vært et eget e-regelverksprosjekt, for å sikre at lovgivningen ikke setter grenser for adgangen til elektronisk kommunikasjon med forvaltningen og i forbindelse med avtaleinngåelser. Dette innebærer at e-post er rettslig bindende.

TEKNOLOGI GIR oss store muligheter og sikrer våre verdier. Teknologi kan også misbrukes for å tjene et bestemt formål. Det er positivt at media setter søkelys på bruk av teknologi, teknologiens muligheter og farer, spesielt med hensyn på forfalskning og overvåking. At det i dag foregår tvilsom overvåking og forfalskning ved bruk av teknologi som vi har liten oversikt og kontroll over, er det liten tvil om.Dagens anvendelse av elektronisk informasjon i retten er i all hovedsak en papirutskrift av e-post og andre elektroniske formater. Egenskapene til elektroniske bevis gjør det mulig å endre eller fabrikkere bevis for å tjene et bestemt formål. Man kan f.eks. lage en e-post, datere den tilbake i tid ved å stille PC-klokka tilbakefor for så å hevde at en e-post ble sendt og opprettet på tidspunktet klokka ble stilt til ved å framlegge en papirutskrift som tilsynelatende viser dette. Teknologisk er dette uproblematisk i dag og det kan være svært vanskelig om ikke umulig å bevise at man faktisk har stilt klokka tilbake i tid.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer