VANSKELIG: «For NAV er jeg altså en omnipresent skapning, med evne til å være på to vidt forskjellige steder samtidig,» skriver artikkelforfatteren. Foto: Bjørn Langsem
VANSKELIG: «For NAV er jeg altså en omnipresent skapning, med evne til å være på to vidt forskjellige steder samtidig,» skriver artikkelforfatteren. Foto: Bjørn LangsemVis mer

Én måned i NAV

Aldri før har jeg vært mer motivert for arbeid.

Jeg er nylig ferdigutdannet jurist og registrerte meg som arbeidssøker hos Nav i mai i år. Kort tid etter fikk jeg et brev fra Nav. De hadde vurdert min utdanning og arbeidserfaring og kunne gledelig konkludere med at jeg - avhengig av jobbmarkedet - er i stand til å få meg jobb. Brevet var signert for hånd, hvilket tyder på at noen faktisk har forfattet det. Nav har altså brukt tid og ressurser på å vurdere om jeg har mulighet til å få jobb, noe jeg ikke har bedt om, eller vil få bruk for når jeg søker jobb.

Mot slutten av mai søkte jeg Nav om ordinær arbeidspraksis hos Gatejuristen. Ettersom de var mer enn villig til å ha meg i praksis tenkte jeg at den saken var i orden. Det mente tydeligvis ikke Nav. De fattet to vedtak. Det ene var at jeg skulle delta på jobbklubb. Risen bak speilet var at dersom jeg ikke møtte, kunne jeg miste retten til ytelser fra Nav. Det andre var at jeg skulle i arbeidspraksis hos Gatejuristen. Praksisen begynte samme dag og samme klokkeslett som jobbklubben. Risen bak speilet var at dersom jeg ikke møtte, kunne jeg miste retten til ytelser fra Nav. For dem er jeg altså en omnipresent skapning, med evne til å være på to vidt forskjellige steder samtidig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Pål Magne Ånestad.
Pål Magne Ånestad. Vis mer

Etter én måned i Nav er jeg fortsatt arbeidssøker. Da er det fint å få penger av Nav i mellomtida - i hvert fall i teorien. I forrige uke begynte jeg nemlig å lure på hvorfor jeg var blakk. Det skulle jo komme penger fra Nav. En telefon til Nav og jeg fikk vite at de ikke hadde kontonummeret mitt. Etter hvert innrømmet de at det sto i søknadsskjemaet om arbeidspraksis. Oisann. Men nå skulle de ordne det.

Dagen etter fikk jeg en telefon. De stusset på at jeg ikke hadde hevet utbetalingen de hadde sendt i posten. For to uker siden. Kunne det være fordi jeg ville løsrive meg fra materialismen og leve i pakt med naturen - eller fordi jeg ikke hadde mottatt noe utbetalingskort? Nå skal vi se det an ut uka. Dersom jeg fortsatt er blakk, skal jeg få penger av Nav. I hvert fall i teorien.

Samme dag fikk jeg en e-post. Kunne jeg tenke meg å søke jobb i Nav? La meg tygge litt på den. For øyeblikket har jeg en annen fulltidsjobb: å få Nav til å gjøre jobben sin. Etter én måned i Nav har jeg bare ett ønske: for guds skyld, jeg må ut av dette! Aldri før har jeg vært mer motivert for arbeid. Sånn sett har vel Nav lyktes.

Følg oss på Twitter