Ed Harcourt

Musikalsk hattrick fra Brightons store sønn.

CD: Britiske Ed Harcourt er poputgaven av Tom Waits; med lys stemme a la Jeff Buckley og en lyrisk åre som flyter inn i de intrikate, frie, halvt snakkende melodiene han lager. Siden han debuterte med EP'en «Maplewood» for fire år siden, har han utgitt den sterkt kritikerroste «Here Be Monsters» (2001), fulgt opp med fjorårets like flotte «From Every Sphere».

Han er ikke dårligere her. På en låt som «Let Love Not Weigh Me Down» spiller han gitar, bass og piano selv, i tillegg har han med seg folk på trommer og fiolin. Backingen veksler fra det nesten nakne til utbrudd av rå rock-gitar for deretter å gli over i et lekkert strykerarrangement. Et eksempel på Harcourt uberegnelighet. Arrangementene spenner fra komp med bare pumpeorgel og klokkespill på «Something to Live For» til fullt trøkk i en popperle som «Loneliness». Stilfullt er ordet.