Edder-topp!

Sjokk! Toer\'n er bedre enn ener\'n!

FILM: For to år siden slo regissør Sam Raimi til med «Spider-Man», et prosjekt som viste så gode takter at det ble en suksess både hos kritikere og publikum. Og denne gangen har han gjort det nesten usannsynlige i filmbransjen: Laget en fortsettelse som er enda bedre.

Tung byrde

«Spider-Man 2» tar over der forgjengeren slapp, med historien om en ung gutt som bærer en tung byrde. Peter Parker (Tobey Maguire), nerd og helt, har superkrefter som han tror utelukker ham fra et vanlig liv og fra kjærligheten til eiegode Mary Jane Watson (Kirsten Dunst). Og denne superhelten med samvittighet må takle motgang fra første scene, hvor han er pizzabud med dårlig tid.

Supermonster

Sam Raimi - og manusforfatterne, som på et stadium inkluderte Pulitzerpris-vinneren og tegneseriekjenneren Michael Chabon - har tatt godt vare på Marvel-universet og laget en troverdig type av gutten med edderkoppevner. De har gitt ham et privatliv og et miljø, og de har gitt ham et kaotisk sett med problemer han må ordne opp i. De har også sørget for et supermonster han kan slåss mot, et monster som i god tegneserietradisjon vakler overdrevent mellom det groteske og det komiske.

Gal professor

Allsidige Alfred Molina spiller den ambisiøse, men gale professor Otto Octavius. Han ender opp som et blekksprutaktig monster med fire svært fleksible tentakler av stål og et brennende begjær etter å fullføre det krevende fusjonseksperimentet sitt.

Forsøkene finansieres av Peter Parkers bestekamerat Harry Osborn (James Franco), som ikke kjenner Peters alter ego. Og bra er det, for Spider-Man tok livet av Harrys far, alias Green Goblin, i første film.

Effekter

Det burde være unødvendig å nevne spesialeffektene, i en amerikansk film i denne budsjettklassen er de knirkefrie og omfattende. Behovet for effekter er da også stort for en tegneseriehelt: Spider-Man kaster seg i vanvittig fart fra høyhus til høyhus i New York, slenger ut edderkoppspinn i hytt og vær og prøver å stanse et tog med bare muskelkraft. Det er med andre ord nok å henge fingrene i for en superhelt - selv en som er usikker på framtidsutsiktene.

Og nok en gang en varm takk til J.K. Simmons, han briljerer som J. Jonah Jameson, tidenes kuleste avisredaktør.