OVERLEVDE HOLOCAUST: Frank Rossavik har skrevet historien om jødiske Edgar Brichta (79) fra Tsjekkoslovakia,s om flyktet til Norge under andre verdenskrig. I dag er han pensjonert lege i Californias hovedstad Sacramento, hvor han bor sammen med kona Judy.
OVERLEVDE HOLOCAUST: Frank Rossavik har skrevet historien om jødiske Edgar Brichta (79) fra Tsjekkoslovakia,s om flyktet til Norge under andre verdenskrig. I dag er han pensjonert lege i Californias hovedstad Sacramento, hvor han bor sammen med kona Judy.Vis mer

Edgar Brichta var nazisjefens jødiske fostersønn

Frank Rossavik har skrevet bok om den sterke historien.

Se bildeserien fra Edgars liv.

Frank Rossavik har skrevet bok om Edgar Brichtas (79) sterke historie.

- Hendelsene har aldri forlatt meg helt, sier Brichta til Dagbladet.

I boka «Det niende barnet — NS-ordførerens jødiske sønn» fortelles historien om hvordan Brichtas foreldre sendte ham til Norge, bort fra et stadig tøffere klima for jøder i Europa.

Slik overlevde han jødeutryddelsen under andre verdenskrig.

Ble NS-ordfører
Tidlig om morgenen 27. oktober 1939 ruller nattoget fra Oslo inn på jernbanestasjonen i Bergen. På toget er ni jødiske barn, blant dem ni år gamle Brichta. Han blir tatt varmt imot av Agnes og Arne Nordmann, og trives godt hos familien.

- De gjorde det mulig for meg å holde på med det som interesserte meg. Agnes var kjærlig, snill og omtenksom mot alt som levde. Arne var mer distansert, men behandlet meg alltid rettferdig og med godhet, sier Brichta.

Men i april 1940 kommer krigen til Norge. Ikke lenge etter melder Arne seg inn i Nasjonal Samling. Dermed oppstår lojalitetskonflikten mellom NS-medlemmet Arne og rollen som far til en jødisk sønn. Flere ganger avholdes NS-møter i familien Nordmanns hjem.

Men Arne forråder aldri stesønnen.

Angret ikke NS-tida

- Arne var aldri en jødehater. Jeg opplevde aldri noen form for hat fra ham, sier Brichta.

«Det niende barnet» er hovedsakelig basert på flere intervjuer Frank Rossavik gjorde med Brichta i hjembyen Sacramento i fjor. Deretter har de to kommunisert via e-post og telefon.

- Jeg er veldig imponert over Edgars evne til å huske og sette ord på ting som skjedde for så lenge siden, sier Rossavik.

Brichta forteller at stefaren først kjemper som frivillig for den norske hæren ved Voss. Først da de kapitulerer begynner han å vise interesse for NS.

I 1941 blir han ordfører for NS i Laksevåg.

Etter krigen får Nordmann en streng landssvikdom, og soner flere år i fengsel. Likevel beholder Brichta god kontakt med fosterforeldrene til de dør.

Selv skjønte han aldri helt hvilken fare han var i. Det forsto han først etter samtaler med historiker Bjarte Bruland, som gjorde den første researchen til boka.

- Forklarte stefaren din i ettertid hvorfor han ble NS-medlem?

- Han sa det aldri ordentlig, bare indirekte. Han var veldig skuffet over engelske og franske styrker, som han mente brukte nordmennene som buffer mellom dem og tyskerne for å komme seg unna selv. Og han tok nok til seg en del nazipropaganda, forteller Brichta.

- Angret han noen gang på NS-tilknytningen?

- Hvis han angret, så viste han det aldri.

Så aldri familien igjen

Etter å ha flyktet ser Brichta aldri foreldrene eller lillesøsteren igjen. Fram til 1942 brevveksler de. Samtidig blir situasjonen i Europa mer og mer anspent. I 1942 stopper plutselig kontakten. Brichta hører ikke fra dem igjen. Han har forsøkt å finne svar, men hva som skjedde kan ingen fastslå med sikkerhet.

- Jeg har gjort mitt beste, men jeg blir nok aldri helt tilfredsstilt, sier han.

Det nærmeste han kommer er kopien av en kvittering for familiens reise med tog til Auschwitz i 1942, som et holocaust-museum sendte ham i 2008. Derfra er opplysningene motstridende.

- Jeg lurer fortsatt på hvordan de siste timene deres var, sier Brichta.